– Takk for meg!

Når Mads H. Almaas denne sommeren takker for seg som generalsekretær i NOAS etter to og et halvt år, er det ikke fordi han har gitt opp – tvert imot. 

– Når anledningen bød seg til å vende tilbake til Norsk Folkehjelp som jeg forlot for 20 år siden, ble fristelsen for stor, sier Almaas. Samtidig etterlater han seg en skute som flyter igjen etter noen svært krevende år. 

Almaas trekker særlig frem menneskene og arbeidet i NOAS som noe av det mest givende ved tiden som generalsekretær. Han peker på et sterkt fagmiljø og et stort engasjement blant ansatte som jobber tett på mennesker i krevende livssituasjoner. 

– Det er noe særs verdifullt å få være del av et så kompetent miljø, og samtidig være en del av vaktlaget for vår felles rettssikkerhet, sier han. 

Møtene med menneskene organisasjonen arbeider med har gjort sterkt inntrykk, forteller Almaas. – Mange befinner seg i en eksistensiell krise, men møter med stor ro og verdighet. 

– Vi lytter til dem og de lytter til oss. Noen ganger kan vi bistå, andre ganger ikke. At vi er en nøytral part gir større tillit til budskapet, også når det ikke er i deres favør, men det er viktig for at de skal forstå og treffe gode valg videre. 

Mads og Chirag, da Karpe ble tildelt Annette Thommessens Hederspris i 2024.

 Det stadig hardere ordskiftet i offentlig debatt, kommentarfelt og blant befolkningen bekymrer Almaas. Han mener mange kvier seg for å ta ordet nettopp fordi ordskiftet har blitt så hardt, og at meningsutvekslinger ofte preges av en slagordpreget tilnærming og en mildt sagt upresis omgang med fakta. – Det er ofte krevende å trenge gjennom med et nyansert budskap. Det er derfor det er så viktig med organisasjoner som NOAS, som kan bidra med saklig informasjon inn i den offentlige diskursen, sier han. 

– NOAS er også en respektert stemme som blir brukt som bakgrunns- og faktasjekker – det er et bra sted å være for en organisasjon som vår! 

Norges strenge linje

Asylsøkere fra andre land enn Ukraina endte på rekordlave 2 600 i 2025. Dette føyer seg inn i et mønster der totale ankomster til Europa går ned. Norge fører en av Europas strengeste linjer på dette feltet, og de som velger å ta seg frem til vår grense kommer hovedsakelig fra land Norge gir asyl. 

– For oss som jobber med dette til daglig, så kan det føles som å leve i fortellingen om Keiserens nye klær; ingen tør si høyt at Norge allerede fører en av Europas strengeste politikker på dette feltet, sier Almaas. 

På tampen av 2025 ble det også kjent at Norge sluttet seg til et fellesbrev med 25 andre europeiske stater, der det hevdes at Den europeiske menneskerettsdomstolen tolker konvensjonen for strengt og dermed står i veien for å sende mennesker til tredjeland. 

I tillegg har Norge angivelig tatt på seg en nordisk lederrolle for å utrede muligheter til tredjelandsløsninger. Dette er et dramatisk linjeskift i norsk politikk på feltet, og forsterker inntrykket av et brudd med en av bærebjelkene i norsk politikk; respekten for internasjonale konvensjoner. – Små stater som Norge er ekstra avhengige av en regelstyrt verdensorden, og bør derfor ikke bidra til å svekke den, sier Almaas. 

– Det er skummelt hvor lav bevissthet det er rundt det pågående presset på grunnleggende rettigheter.  

Dette presset er en alvorlig trussel mot rettsikkerheten og demokratiet vårt, mener Almaas. Han foreslår at man heller bør jobbe for løsninger som ikke forsterker de negative sidene ved dagens praksis. For det er ikke kaos ved Norges grense, sier han: 

– NOAS mener at den virkelighetsbeskrivelsen som driver dagens debatt og politikk, er importert, og ikke gir et sannferdig bilde av situasjonen i Norge. Ingen asylsøker kan snike seg inn i landet. 

Mads i sving hos Debatten på NRK.

– Hvis det er integreringen som er hovedutfordringen, så må vi se hvordan vi kan gjøre nettopp integreringen enda bedre fremfor å svekke vår felles rettighetsrigg. 

Norge trenger NOAS

I dag er Norge vertsland til et rekordhøyt antall flyktninger fra Ukraina. Omtrent 85 000 mennesker antas å befinne seg hos oss.

– På et forhåpentligvis ikke altfor fjernt tidspunkt, skal mange vende hjem, fortrinnsvis frivillig, sier Almaas. Han er bekymret for at hverken myndigheter, flyktningene selv eller alle de tusenvis av lokalsamfunn som har tatt imot ukrainerne med åpne armer har tatt dette innover seg.   

– NOAS’ innsats med å gi informasjon i dagens uavklarte situasjon er avgjørende for kortsiktig stabilitet. Like viktig vil arbeidet med returveiledning og effektiv og rettssikker behandling av klagesaker være når retur blir mulig. Derfor bør bevilgende myndigheter kjenne sin besøkelsestid og anerkjenne bidraget fra NOAS og andre organisasjoner på dette feltet, oppfordrer Almaas.  

Filippo Garndi og Mads Almaas

Almaas er positiv til fremtiden på NOAS’ vegne, og ser frem til å følge med på organisasjonens arbeid fremover, sier han. – Å lede NOAS er blant Norges mest meningsfulle jobber! Samtidig er han stolt av å etterlate en organisasjon som står stødigereog rustet for arbeidet videre. – Det siste året har vi jobbet mer målrettet med situasjonen for ukrainere i Norge. Behovet er allerede stort, og vil bare øke i årene fremover. En retur eller varig integrering vil bli den største enkeltutfordringen noensinne på dette feltet. Da er det godt å vite at mennesker og Norge har en kompetent partner i NOAS som kan sikre effektive og rettssikre prosesser. 

– Den heldige som får overta jobben, får være med å sikre et faktabasert – og humant – ordskifte her til lands og jobbe med tematikk som vil prege den offentlige samtalen i årene fremover. På samme tid får man være med på vaktlaget for vår felles rettssikkerhet og dermed også demokratiet vårt. Noe mer meningsfylt enn dette finnes det knapt, avslutter Almaas.    

– I en tid hvor mange kjenner på stor usikkerhet for fremtiden, er det å være på vakt for vår felles rettssikkerhet noe av det viktigste man kan jobbe for!