Konsekvenser for syrere i Norge

Det syriske regimets fall medførte at Utlendingsdirektoratet (UDI) den 9. desember 2024 besluttet å sette asylsøknader fremmet av asylsøkere fra Syria på vent, uten å vise til en konkret lovhjemmel som gjelder for slike situasjoner. Den 24. juni 2025 ble sakene formelt satt i bero i seks måneder i samsvar med regelverket, som gir mulighet for forlengelse av berostillelse med ytterligere 6 måneder. 

En underkjent konsekvens av at sakene ble satt på vent og i bero er at asylsøkere fra Syria som fortsatt venter på asylintervju ikke lenger kan fornye arbeidstillatelser, som de hadde fått innvilget tidligere i asylprosessen. For at en asylsøker kan få rett til å ta arbeid før gjennomført asylintervju kreves det en innvilgelsesprosent på 80% for søkere fra søkerens hjemland. Kravet anses ikke lenger som oppfylt for asylsøkere fra Syria siden asylsaksbehandlingen ble satt på vent.

Situasjonen på bakken

FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) anbefaler at statene på nåværende tidspunkt ikke gjennomfører tvangsreturer til Syria. Høykommissæren viser bl.a. til at Syria fortsatt rammes av vold og angrep i deler av landet, storskala intern fordrivelse, eksplosive rester fra krig, ødelagt økonomi og humanitær krise. Høykommissæren understreker videre at selv om forfølgelsesfare fra Assad-regimet har opphørt, kan andre risikoer vedvare eller bli forsterket.

Det europeiske kontoret for asyl (EUAA – European Union Asylum Agency) rapporterer at sikkerhetssituasjonen i Syria fortsatt er ustabil. Myndighetene sliter med å få full kontroll i visse områder av landet, og en rekke væpnede grupper opererer med varierende grad av autonomi. Det rapporteres bl.a. om utbredte tilfeller av lovløshet, kriminalitet og gjengjeldelsesvold i det sentrale og vestlige Syria.

Henvises til «trygge tredjeland»

Det er svært problematisk at Norge henviser syrere til såkalte «trygge tredjeland» i Midtøsten. Et «trygt tredjeland» er en stat eller et område hvor man tidligere har hatt opphold, og ikke var forfulgt.

Syrere har blitt henvist til blant annet Kuwait, Saudi Arabia og Emiratene, som verken har en asylprosedyre eller andre rettssikkerhetsmekanismer som hindrer at syrerne blir videresendt til forfølgelse i hjemlandet. Muligheten til å bli værende i disse landene avhenger av muligheten til å få arbeidstillatelse. En slik tillatelse kan du når som helst miste, eksempelvis på grunn av en konflikt med arbeidsgiver, sykdom, eller som følge av plutselige innstramminger i adgangen til arbeidsmarkedet som har rammet konkrete nasjonaliteter – herunder palestinere, syrere og jemenitter. 

Les UDIs praksisnotat for Syria