Stengte grenser
Europas «løsning» for å håndtere flyktningkrisen, er å stenge grensene.
Tyrkia-Hellas og Libya-Italia er to vanlige ruter til Europa for mennesker på flukt, og begge rutene er nå delvis stengt. Norge har i praksis stengt grensen i nord mot Russland for asylsøkere som mangler visum til Norge eller et annet Schengen-land i Europa.
I 2015 søkte 1,3 millioner mennesker asyl i Europa. Det var mer enn en fordobling fra 2014. Vi så omtrent samme tall i 2016, mens tallet falt til omkring 730.000 i 2017 og 630.000 i 2018. Samtidig øker antall mennesker på flukt i verden for hvert år.
EU-Tyrkia erklæringen
Det som omtales som EU-Tyrkia avtalen, er formelt ingen juridisk bindende internasjonal avtale, men en erklæring om samarbeid mellom individuelle medlemsland i EU på den ene siden og Tyrkia på den andre. Formålet er å hindre mennesker på flukt tilgang til Europa. Som resultat strander mange tusen barn og voksne i umenneskelige forhold i leirer på greske øyer.
I følge samarbeidserklæringen skal Tyrkia forhindre smuglertrafikk ut i Middelhavet. Flyktninger som likevel når greske øyer, skal sendes tilbake fra Hellas til Tyrkia. Dette fungerer imidlertid ikke. Få har blitt sendt til Tyrkia, mens langt flere må tilbringe måneder og år i leirer i Hellas. I underkant av 2500 personer har blitt returnert fra Hellas til Tyrkia i løpet av de første tre årene av EU-Tyrkia avtalen (mars 2016 til mars 2019).
Menneskerettighetssituasjonen i Tyrkia er forverret etter kuppforsøket i 2016, og flyktningers grunnleggende rettssikkerhet blir ikke ivaretatt.
En rapport om EU-Tyrkia avtalen publisert av NOAS i februar 2019, dokumenterte blant annet at:
- Tyrkia er det landet i verden som huser flest flyktninger og asylsøkere, hvorav den klart største gruppen er syrere. På grunn av Tyrkias reservasjon til FNs flyktningkonvensjon, får ikke flyktninger fra land utenfor Europa flyktningstatus i Tyrkia eller øvrige rettigheter som følger av konvensjonen.
- Syriske flyktninger i Tyrkia lever under midlertidig beskyttelse, som kan vare evig eller opphøre med umiddelbar virking, dersom myndighetene bestemmer det.
- Antallet returer fra Hellas til Tyrkia under EU-Tyrkia avtalen er svært lavt. Antall mennesker på flukt som ankom de greske øyene en enkelt måned i 2018, var langt høyere enn det totale antallet personer returnert til Tyrkia. Tusenvis av mennesker sitter fast i greske leirer i lengre perioder under inhumane forhold.
- Det rapporteres ikke systematisk om situasjonen for personer som returneres fra Hellas til Tyrkia, og det er lite informasjon tilgjengelig om hva som har skjedd etter retur. Det har imidlertid flere ganger blitt rapportert om manglende tilgang til asylprosedyre ved retur til Tyrkia. Tyrkia har som mål at personer sendt fra Hellas skal returneres videre så snart det er mulig. Det er risiko for ulovlige deportasjoner og utsendelse til forfølgelse (refoulement).
Flere norske politikere har, tross alle påviste mangler, likevel uttrykt støtte til EU-Tyrkia avtalen, og Arbeiderpartiet ønsker tilsvarende avtaler med andre land.
Liten vilje til relokalisering
Til tross for den svært vanskelige situasjonen mange mennesker på flukt lever under i Hellas, er det liten vilje til å relokalisere asylsøkere til Norge. Mellom oktober 2016 og august 2017, hentet Norge til sammen 1.500 asylsøkere fra Hellas og Italia gjennom EUs relokaliseringsprogram. Norge tok ikke imot relokaliserte i 2018 eller 2019, og det er ikke planlagt relokalisering i 2020. Les mer om relokalisering her.
Umenneskelig behandling i Libya
I Libya hindres mennesker på flukt videre reise til Europa, og voksne og barn holdes i interneringssentre under inhumane forhold. Dette er europeiske land med på å finansiere, gjennom bevilgninger til libyske myndigheter. Les mer her.
Allerede høsten 2017 slo Leger uten grenser alarm, og kom i en video med følgende melding:
”Nå kommer det plutselig færre båter med folk som flykter fra Libya til Europa. Dette blir forsøkt bejublet som en suksess for Europas, Italias og Norges politikk. For det er jo bra at færre risikerer livet til havs? Men det politikerne ikke vil snakke om, er hvorfor dette skjer. De vil ikke snakke om den skitne avtalen de har inngått med libyske militsgrupper. De vil ikke at du skal høre om de uskyldige menneskene som betaler prisen gjennom vilkårlig fengsling, tortur, voldtekt, utpressing – i hendene til kriminelle nettverk i Libya.”
Mennesker på flukt blir fortsatt plukket opp i Middelhavet og sendt til internering i Libya, med Europas støtte.
Grensekontroller hindrer tilgang til Nord-Europa
Etter økte asylankomster i 2015, har en rekke europeiske land innført midlertidig grensekontroll på grenseoverganger internt i Europa – hvor det tidligere ikke var slik kontroll. Ved utgangen av 2019 hadde flere europeiske land fortsatt grensekontroller.
For asylsøkere som klarer å komme til Europa, betyr grensekontrollene at det er mye vanskeligere enn før å reise nordover uten å bli stoppet. Norges geografiske plassering gjør at asylsøkere må krysse mange grenser før de kan komme hit og be om beskyttelse, og det er derfor langt færre som kan komme fram til den norske grensen og fremme en søknad om asyl her.
I tillegg til EU-Tyrkia avtalen, fører stengte grenseoverganger til at mennesker på flukt sitter fast i Hellas. Situasjonen i de overfylte leirene i Hellas er kritisk, og forholdene beskrives som et Det er et akutt behov for å evakuere barn og andre sårbare grupper ut av leirene.
Det er åpenbart at Hellas mangler kapasitet til å håndtere situasjonen. Allikevel har Norge bestemt å gjenoppta returer til Hellas gjennom Dublin-regelverket. Personer som innvilges beskyttelse i Hellas, overlates i stor grad til å klare seg selv, hvilket er svært vanskelig gitt den økonomiske krisen landet fortsatt preges av.
Nektes innreise til Norge
Det er i strid med Norges internasjonale forpliktelser å nekte mennesker på flukt muligheten til å søke asyl. Allikevel blir mennesker som ønsker å søke asyl i Norge holdt tilbake fra den norsk-russiske grense av russiske myndigheter, etter avtale med Norge. Det er kun asylsøkere som har gyldig visum for innreise til Norge/Schengen eller annen gyldig innreisetillatelse, som får mulighet til å passere den norsk-russiske grenseovergangen ved Storskog.
De asylsøkerne som har kommet over Storskog og fått tilgang til asylprosedyre i Norge, risikerer å ikke få saken realitetsbehandlet i Norge men bli henvist til Russland som «trygt tredjeland». Dette til tross for at tilgangen til å søke om asyl i Russland er begrenset, og at en eventuell saksbehandling der ikke er rettssikker.
Les mer om Storskog-situasjonen her.