Barns rettigheter

NOAS arbeider både rettslig og politisk for at barns rettigheter skal ivaretas i utlendingssaker.

Barn har rett til å bli hørt i saker som gjelder dem og hensynet til barnets beste skal alltid være et grunnleggende hensyn. Likevel ser NOAS mange eksempler på at barns rettigheter ikke etterleves – både i enkeltsaker og på systemnivå. Derfor jobber vi både rettslig og politisk for en bedre ivaretagelse av barns rettigheter i utlendingssaker.

Utvisningssaker med barn

Et vedtak om utvisning innebærer et forbud mot senere innreise i landet. Innreiseforbudet kan være varig eller for ett eller flere år. Grunnlaget for utvisning er lovovertredelser, for eksempel brudd på utlendingsloven eller straffeloven. I tilfeller der den som utvises har barn i Norge, kan utvisningen føre til familiesplittelse. Det rammer barna hardest.

De siste årene har utvisningssaker som involverer barn fått økt oppmerksomhet, etter vedvarende kritikk og fokus på de alvorlige konsekvensene dette har for barns utvikling og velferd. Spesielt har barnepsykologer advart mot de potensielle traumatiserende følger det kan få å adskille barn fra deres primære omsorgspersoner. FNs barnekomité har også understreket at små barn er spesielt sårbare for slike relasjonsbrudd. Barneombudets undersøkelser viser også at barn opplever stor sorg og savn når en av foreldrene utvises.

I januar 2022 leverte et regjeringsoppnevnt utvalg – Baumann-utvalget – sin rapport om terskelen for utvisning i saker som berører barn. Utvalget anbefalte en mer barnevennlig praksis som setter barns beste i sentrum, og foreslo en rekke konkrete regelverksendringer. Blant anbefalingene var å heve terskelen for utvisning av foreldre for brudd på utlendingsloven og heller ta i bruk alternative reaksjoner som tilleggstid før en kan oppnå permanent oppholdstillatelse. Utvalgets flertall mente at foreldre som hovedregel ikke burde utvises for brudd på utlendingsloven, mens et samlet utvalg kunne enes om at dette i hvert fall burde gjelde i noen typetilfeller.

Etter flere år uten vesentlig oppfølging av rapporten ble det i forbindelse med budsjettforhandlinger, enighet mellom regjeringspartiene og SV om at Baumann-rapportens forslag fra en samlet arbeidsgruppe «om at det for enkelte typer utvisningssaker som omfatter utlendinger med barn i Norge som hovedregel skal ilegges krav til tilleggstid for permanent oppholdstillatelse, istedenfor utvisning». Forskriftsbestemmelsen for å følge opp dette trådte i kraft i januar 2025. Den nye bestemmelsen er et godt steg i riktig retning, men den har dessverre fått en svært snever rekkevidde og tilsynelatende vide unntak. Den utgjør ikke en tilstrekkelig endring av rettstilstanden for barn med foreldre som risikerer utvisning.

Høring av barn

Barns rett til å bli hørt er forankret i FNs barnekonvensjon artikkel 12, som slår fast at barn har rett til å uttale seg i alle saker som angår dem. Denne rettigheten er grunnleggende i vurderingen av barns beste, spesielt når barnets interesser veies opp mot innvandringsregulerende hensyn.

For å sikre at barns rettigheter ivaretas, har NOAS i flere år snakket direkte med barn i forbindelse med vår saksbehandling, for eksempel barn som rammes av utvisningssaker. Disse samtalene tilpasses barnets alder og modenhet. Yngre barn uttrykker ofte følelser gjennom enkle beskrivelser av hvordan de har det, mens eldre barn gjerne søker mer konkrete og detaljerte forklaringer på hva som skjer og hvorfor.

NOAS har erfart at barns uttalelser ofte gir verdifull informasjon som kan være avgjørende for saken. Mange barn uttrykker også et ønske om å bli hørt i beslutningsprosesser som påvirker deres liv. Til tross for dette, ser NOAS at barn ofte ikke blir tilstrekkelig hørt i saker hvor dette er nødvendig.

Det har vært en langvarig utfordring at myndighetene ofte ikke hører barn direkte i utvisningssaker Flere rapporter, som Fafo 2022 og rapporter fra NOAS, Norsk Folkehjelp og Redd Barna, har fremhevet behovet for at barn selv bør få mulighet til å uttale seg muntlig, enten direkte til UDI og UNE, eller gjennom en uavhengig talsperson. NOAS mener at en slik ordning bør forskriftsfestes, slik at barns rett til å bli hørt sikres i lovverket.

NOAS erfarer også at barn i svært liten grad blir hørt i familiegjenforeningssaker – saker om familiegjenforening med foreldre og søsken som åpenbart angår barnet. I 2025 publiserte NOAS rapporten: Barnets beste i familiegjenforeningssaker. Rapporten er basert på en gjennomgang av 25 saker fra vårt rettshjelpsarbeid hvor vi har analysert vedtakene fra utlendingsmyndighetene og sett på om og hvordan Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda hører barn og hvordan de vurderer hensynet til barns beste. Gjennomgangen viste at for få barn høres i disse sakene til tross for en hovedregel om at barn skal tilbys muntlig samtale.

Høring av barn er ikke bare viktig fordi det er en selvstendig rettighet barn har, men også fordi det er avgjørende for å utrede deres situasjon og vurdere hva som er til barnets beste samt hvilken vekt hensynet til barnets beste skal tillegges i møte med andre hensyn.

Enslige mindreårige asylsøkere:

Enslige mindreårige asylsøkere er en særlig sårbar gruppe barn og ungdom som kommer til Norge uten foreldre. I 2024 søkte totalt 420 enslige mindreårige om beskyttelse (asyl) på individuelt grunnlag i Norge.

I dag er omsorgsansvaret for disse barna delt mellom to ulike instanser avhengig av deres alder. For barn under 15 år har barnevernet omsorgsansvaret, mens Utlendingsdirektoratet (UDI) har ansvaret for de som er mellom 15 og 18 år. Dette betyr at yngre barn bor på omsorgssentre drevet av barnevernet, mens de eldre barna blir plassert på asylmottak med egne avdelinger for mindreårige. De siste årene har vi sett en økning av barn som bor i mottak. I november 2021 var det 43 EMA i norske mottak, mens det i desember 2024 var 566 EMA i mottak fordelt over hele landet.

Ordningen hvor UDI har ansvaret for omsorgen til enslige mindreårige over 15 år har i lengre tid vært gjenstand for kritikk, både fra nasjonale og internasjonale aktører. Flere rapporter har vært entydig på at omsorgssituasjonen for enslige mindreårige i asylmottak er for dårlig. Omsorgssituasjonen for barna har vært en gjenganger i merknadene fra FNs barnekomité og ble sterkt kritisert etter barnekomiteens eksaminering av Norge i 2025.

Også FNs menneskerettighetskomité og FNs torturkomité har kritisert Norge for behandlingen av denne gruppen barn. Nasjonal institusjon for menneskerettigheter (NIM) har konkludert at forskjellsbehandlingen mellom asylsøkende barn over 15 år og barn under barnevernets omsorg er diskriminerende og i strid med FNs barnekonvensjon.

Barnekonvensjonen krever at alle barn, uavhengig av alder og status, gis beskyttelse, omsorg og en trygg oppvekst.

Politisk vilje til endring

Som følge av den langvarige kritikken mot omsorgstilbudet som gis til enslige mindreårige asylsøkere over 15 år har flere politiske partier foreslått endringer i omsorgsansvaret. Sosialistisk Venstreparti (SV) har gjentatte ganger foreslått at barnevernet skal overta ansvaret for alle enslige mindreårige, uavhengig av alder. Arbeiderpartiet har nå også programfestet et likeverdig omsorgstilbud for enslige mindreårige asylsøkere uavhengig av alder.