Landprofiler 2023
Etiopia
Store endringer
I april 2018 ble Abiy Ahmed ny statsminister i Etiopia. Han inngikk en fredsavtale med Eritrea etter 20 år fiendskap, og gjennomførte omfattende endringer. Tusenvis av politiske fanger ble løslatt. Den politiske opposisjonen, som regjeringen tidligere stemplet som terrororganisasjoner, ble lovlige og fikk mulighet til å delta i et nytt politisk samarbeid.
Ahmed ble i 2019 tildelt Nobels fredspris for «sin innsats for fred og mellomstatlig samarbeid, og da særlig for sitt avgjørende initiativ for å løse grensekonflikten med nabolandet Eritrea». Det var en omdiskutert pris. Kun to uker etter pristildelingen, brøt volden ut i den etiopiske hovedstaden Addis Abeba og i store deler av Oromia-regionen.
Krigsutbrudd
Situasjonen forverret seg, og det ble dessverre ikke fred og demokrati som mange håpet. I november 2020 brøt det ut krig mellom Tigray-styrker og den etiopiske hæren. Alle partene i konflikten har begått overgrep mot sivile, inkludert drap og seksuelle overgrep. Svært mange har mistet livet i krigen, og flere millioner har flyktet.
I november 2022 ble det inngått en fredsavtale mellom den føderale regjeringen og Tigrayan People’s Liberation Front (TPLF), og 22. mars 2023 stemte flertallet i det etiopiske parlamentet for å fjerne TPLF fra listen over terrororganisasjoner.
Det er imidlertid fortsatt knyttet stor usikkerhet til den videre utviklingen i Etiopia. Det foregår blant annet fortsatt en væpnet konflikt i Oromia, og Oromo Liberation Army (OLA) er satt på terrorlisten til etiopiske myndigheter.
Menneskerettighetssituasjonen i Etiopia har utviklet seg i negativ retning fra siste halvdel av 2019. Myndighetene har begrenset politisk opposisjon gjennom repressive metoder som arrestasjoner. FN melder at mer enn 15.000 tigrayer ble vilkårlig arrestert mellom november 2021 og februar 2022. Det har også vært brudd på forsamlingsrett og ytringsfrihet, og journalister har blitt hindret i arbeidet.
“Svært mange har mistet livet i krigen, og flere millioner har flyktet. ”
Få tvangsreturer
Etiopiere er den største gruppen med utreiseplikt som bor i norske mottak. Tvangsretur til Etiopia har tidligere vært vanskelig å gjennomføre, og en del av etiopierne som kontakter NOAS har bodd lenge i Norge etter endelig avslag på asylsøknaden.
I 2017 ble flere etiopiere tvangsreturnert til Etiopia uten pass, som var en ny utvikling og skapte stor uro blant etiopiere. I januar 2019 inngikk Norge en ny returavtale med Etiopia. Allikevel ble ingen som hadde søkt asyl i Norge returnert med politiet til Etiopia i 2022.
BLUE NILE FALLS, TIS ISSAT, ETIOPIA. FOTO: FOTYSTORY
Stans i returplikt
I november 2021 besluttet både UDI og UNE å suspendere utreiseplikten til Etiopia fram til 30. april 2022. Bakgrunnen var usikkerhet om den videre politiske og sikkerhetsmessige utviklingen i landet. UNE viste til at situasjonen i Etiopia var svært kompleks og uoversiktlig med mange aktører.
1. mai 2022 opphevet UNE suspensjonen av utreiseplikten og gjenopptok behandlingen av Etiopia-saker, fordi de mente situasjonen i Etiopia ikke lenger var like uoversiktlig og usikker. UNE omgjorde og ga oppholdstillatelse i 29 saker i 2022, som utgjorde 44 prosent av de behandlede sakene.
Mange av Etiopia-sakene NOAS arbeider med er sammensatte saker, med både lang botid og tilknytning til Norge gjennom etablert familieliv. Noen opplever fortsatt en reell frykt for å være i fare ved en retur. Flere har fått vedtak om utvisning med innreiseforbud for oversittet utreisefrist, selv om sakene i perioder har vært berostilt.
Vi møter også personer som tidligere har blitt gitt beskyttelse, men som ikke har fått oppholdstillatelsen fornyet på grunn av de første positive endringene i landet. Det viste seg dessverre at norske myndigheter her var for optimistiske i vurderingen av sikkerhetssituasjonen i Etiopia.