Landprofiler 2025
Eritrea
|
|
Antall asylsøkere |
Andel barn |
Andel kvinner |
Andel menn |
Antall vedtak |
Andel innvilget |
|
Eritrea |
282 |
19% |
28 % |
53 % |
263 |
66% |
Diktatur og menneskerettighetsbrudd
Eritrea er et land uten ytringsfrihet, forsamlingsfrihet, religionsfrihet eller bevegelsesfrihet. Forsvinninger, vilkårlige fengslinger og tortur er utbredt, og mange eritreere frykter forfølgelse fra myndighetene.
De aller fleste eritreiske asylsøkere til Norge har de siste årene fått beskyttelse på grunn av svært alvorlige brudd på menneskerettighetene i Eritrea. Blant de få som får avslag, er det ofte tvil om de er borgere av Eritrea. Innvilgelsesprosenten er likevel lavere for 2024 enn for tidligere år. Dette skyldes i hovedsak instruksen som omtales under.
Brutal nasjonaltjeneste
Flertallet av eritreiske asylsøkere forteller at de har rømt fra eller klart å unnslippe den obligatoriske nasjonaltjenesten i landet, som kan omfatte både sivile og militære oppgaver. De risikerer alvorlige overgrep ved retur, fordi eritreiske myndigheter anser personer som har unndratt seg nasjonaltjenesten som politiske motstandere eller forrædere.
Eritreas deltakelse i Tigray-krigen har økt risikoen for innkalling til nasjonaltjeneste. Landinfo rapporterer at det i desember 2022 kom meldinger om at eritreiske myndigheter fortsatte å mobilisere eritreere til tross for våpenhvileavtalen som Etiopias føderale regjering undertegnet med Tigrayfolkets frigjøringsfront. Enkelte kilder, blant annet FNs spesialrapportør, har også rapportert at barn har blitt innkalt til militær trening og strid i Tigray.
Forholdet mellom Eritrea og Etiopia har forverret seg det siste året til tross for fredsavtalen fra 2018. Det rapporteres om massedeportasjoner av eritreiske flykninger fra Etiopia.
Eritreere med andre typer oppholdstillatelse får ikke innvilget asyl selv om de risikerer forfølgelse ved retur
Justisdepartementet har gitt Utlendingsdirektoratet instruks om at personer med oppholdstillatelse i Norge ikke skal anses å være i umiddelbar fare for forfølgelse, fordi de ikke trenger å returnere til hjemlandet. Mange eritreere har fått avslag på asyl de siste tre årene på grunn av denne instruksen. NOAS mener dette er en feilaktig rettsanvendelse og har på vegne av en eritreisk klient anlagt søksmål mot staten gjennom vårt Domstolsprosjekt. Vi fikk medhold i lagmannsretten. I skrivende stund er saken anket til Høyesterett.
For personer med avslag som ønsker å få identitetsdokumenter, er det eneste alternativet å kontakte de eritreiske myndighetene. Dette oppleves som særlig problematisk for mange, ettersom det nettopp er disse myndighetene som står bak den forfølgelsen de frykter. For å få eritreisk pass må man blant annet signere et såkalt “angrebrev”, betale høye gebyrer og 2 % skatt til regimet, samt gi detaljerte opplysninger om seg selv og familien.
Ingen tvangsreturer
Norge tvangsreturnerer ikke personer til Eritrea. En tvangsretur kan i seg selv føre til risiko for forfølgelse, fordi eritreiske myndigheter kan mistenke at personen har uttalt seg kritisk om det eritreiske regimet til norske myndigheter. En del eritreere med avslag har derfor bodd lenge i Norge, og flere asylsøkere NOAS bistår har bodd over 15 år her, uten å få oppholdstillatelse.
Noen eritreere med avslag vil sannsynligvis kunne reise til Eritrea gjennom programmet for assistert retur dersom de ønsker det. Men de fleste frykter eritreiske myndigheter, eller har vært borte fra Eritrea i så mange år at de opplever liten tilknytning dit.