Usikker oppholdsstatus

Mange barn og voksne i Norge lever med usikker oppholdsstatus, med begrensede rettigheter og i risiko for å miste oppholdsgrunnlaget her.

Begrenset oppholdsstatus

Nærmere 700 mennesker lever i Norge med en oppholdstillatelse som er begrenset, fordi de ikke har fremlagt godkjent dokumentasjon på egen identitet. De har fått opphold på humanitært grunnlag, men tillatelsen danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse eller familiegjenforening. Tillatelsen gis for ett år om gangen, med mulighet til å søke om fornyelse.

Mangel på gyldig legitimasjon hindrer full samfunnsdeltakelse. Det fører blant annet til problemer med å få jobb på grunn av mangel på bankkonto. Ungdommer får ikke fullført videregående skole fordi de som lærlinger er avhengig av førerkort og bankkonto, og foreldre kan ikke ha vanlig kommunikasjon med barnehage/skole som krever BankID eller annen eID på høyt sikkerhetsnivå for innlogging på nettbaserte informasjonsløsninger.

Det er vanskelig for de det gjelder å forstå vedtaket de har fått om begrenset oppholdstillatelse: hvorfor de har fått begrensningene, vilkårene for fornyelse, og hva som skal til for å få opphevet begrensningene. Det er vanskelig språk i vedtakene, og familiene har ikke krav på gratis rettshjelp.

Begrensede tillatelser fører til usikkerhet, frykt og svekket psykisk helse.

Les mer om ID-løse barn her.

Opphold kun til 18 år

Enslige mindreårige asylsøkere er barn som har flyktet til Norge uten noen som har foreldreansvar for dem. Enslige barn over 16 år kan gis tidsbegrenset oppholdstillatelse kun til fylte 18 år, om de ikke har annet grunnlag for opphold enn at de mangler forsvarlig omsorg i hjemlandet. Tillatelsen kan ikke fornyes, og det forventes at ungdommene forlater Norge på 18-årsdagen.

“Begrensede tillatelser fører til usikkerhet, frykt og svekket psykisk helse.”

“Flyktninger som har fått trygghet i Norge, kan sendes tilbake til hjemlandet på grunn av forhold som ikke skyldes flyktningenes egne handlinger. ”

Opphold kun til 18 år

I 2016 og 2017 var det en dramatisk økning i antall barn som fikk opphold kun til 18 år. Utryggheten og belastningen midlertidigheten medfører, gjorde situasjonen kritisk for barna. Tidsbegrenset opphold førte til dårlig psykiske helse, selvskading og selvmordsforsøk. For mange var det umulig å konsentrere seg om skole og integrering. Et stort antall barn med tidsbegrenset opphold forsvant fra norske asylmottak, og flere bodde på gata i Paris under svært dårlige humanitære forhold.

Etter vedtak i Stortinget om å innføre såkalte «sårbarhetskriterier», har antall barn som får opphold kun til 18 år heldigvis gått kraftig ned de siste årene. I 2021 fikk ingen barn en slik tillatelse. Men hjemmelen for å gi slike tillatelser finnes fortsatt.

Les mer om tidsbegrenset oppholdstillatelse kun til 18 år her.

Opphør av flyktningstatus

Flyktninger kan miste oppholdstillatelsen dersom situasjonen i hjemlandet forbedres. Det betyr at flyktninger som har fått trygghet i Norge, kan sendes tilbake til hjemlandet på grunn av forhold som ikke skyldes flyktningenes egne handlinger.

Opphør må skilles fra tilbakekall. Tilbakekall kan skje når oppholdstillatelse er gitt på feil grunnlag, ofte fordi en asylsøker tidligere har oppgitt uriktig informasjon.

Opphørpraksisen rammer ikke personer med permanent oppholdstillatelse. Men de som ikke oppfyller de strenge vilkårene for permanent opphold, kan leve i usikkerhet i årevis for om de vil bli sendt tilbake til hjemlandet.

Flyktninger som har fått varsel om mulig opphør, forteller at usikkerheten de lever i fører til svekket psykisk helse, manglende konsentrasjon og motivasjon til å fokusere på skole og jobb, svekket tillit til norske myndigheter, og en sterk opplevelse av å bli urettferdig forskjellsbehandlet i et politisk spill.

Bruk av opphørsbestemmelsen har først og fremst rammet somaliske flyktninger. Utlendingsdirektoratet (UDI) vurderte å trekke tilbake tillatelsen til en stor gruppe somaliske flyktninger som kom til Norge mellom 2012 og 2014, som risikerte å måtte returnere til Mogadishu – i strid med flyktningkonvensjonen. I et brev til norske myndigheter, advarte FN om at sikkerhetssituasjonen i Mogadishu var for usikker til at flyktningstatus kunne opphøre.

Les mer om opphør av flyktningstatus her.

Tilbakekall av statsborgerskap

Høyesterett har sagt at statsborgerskap utgjør «et grunnleggende rettslig, sosialt og psykologisk bånd, som kan være av avgjørende betydning for et menneskes identitet og utvikling gjennom hele livet».

Allikevel er det ingen grense for hvor mange år mennesker skal leve med risiko for å miste statsborgerskapet. Regelverket åpner for at staten kan tilbakekalle statsborgerskapet til mennesker som har blitt norske statsborgere for flere tiår siden. I 2021 tilbakekalte Utlendingsnemnda (UNE) statsborgerskap i ni saker med botid i Norge på over 20 år.

Stortinget stemte senest i april 2022 ned forslag om innføring av foreldelsesfrist i statsborgerskapssaker. En slik frist vil sette en grense for hvor lang tid det kan gå fra du får norsk statsborgerskap til staten ikke lengre kan ta dette fra deg, selv om du oppga uriktige opplysninger da du søkte oppholdstillatelse i Norge.

Over 3000 saker om tilbakekall av oppholdstillatelse eller statsborgerskap er til behandling hos UDI. Saksbehandlingstiden er svært lang, og mer enn 300 saker har vært til behandling i mer enn fem år. Mens UDI utreder og vurderer om det er grunnlag for tilbakekall, får ikke personene det gjelder fornyet oppholdstillatelsen eller reisebevis. Det skaper stor usikkerhet for de berørte.

Les mer om tilbakekall av statsborgerskap her.

FLYKTNINGER SOM HAR FÅTT VARSEL OM MULIG OPPHØR, FORTELLER AT USIKKERHETEN DE LEVER I FØRER TIL SVEKKET PSYKISK HELSE, MANGLENDE KONSENTRASJON OG MOTIVASJON TIL Å FOKUSERE PÅ SKOLE OG JOBB, SVEKKET TILLIT TIL NORSKE MYNDIGHETER, OG EN STERK OPPLEVELSE AV Å BLI URETTFERDIG FORSKJELLSBEHANDLET I ET POLITISK SPILL. FOTO: RACHAPHAK KITBUMRUNG