Landprofiler 2020
Eritrea
Diktatur og menneskerettighetsbrudd
Eritreere var den tredje største gruppen blant asylsøkere som kom til Norge i 2019. Nærmere hundre prosent av de eritreiske asylsøkere har de siste årene fått beskyttelse på grunn av svært alvorlige brudd på menneskerettighetene i Eritrea. Blant de få som får avslag, er det ofte tvil om identitet og tvil om de er borgere av Eritrea eller et annet land i regionen.
Eritrea er et land uten ytringsfrihet, forsamlingsfrihet, religionsfrihet eller bevegelsesfrihet. Forsvinninger, vilkårlige fengslinger og tortur er utbredt, og mange eritreere frykter forfølgelse fra myndighetene. Flertallet av eritreiske asylsøkere forteller at de har rømt fra eller klart å unnslippe den omfattende obligatoriske nasjonaltjenesten i landet, som kan omfatte både sivile og militære oppgaver. De risikerer alvorlige overgrep ved retur, fordi eritreiske myndigheter anser rømlinger som politiske motstandere eller forrædere.
“Eritrea er et land uten ytringsfrihet, forsamlingsfrihet, religionsfrihet eller bevegelsesfrihet.”
Sommeren 2018 inngikk Eritrea og Etiopia en fredsavtale, som blant annet førte til at innbyggerne kunne bevege seg fritt mellom de to landene. Etter åpningen av tre grenseoverganger i september 2018, kunne eritreere reise til Etiopia uten pass og utreisetillatelse. Utreisetillatelse er imidlertidig i prinsippet fortsatt et krav. Det er informasjon som tyder på at kun en av grenseovergangene var åpen i slutten av desember 2018. I følge Landifos vitneforklaringer i retten i 2019, skal alle grenseovergangene igjen være stengt.
Det kreves utreisetillatelse for å reise fra den internasjonale flyplassen i Asmara til Etiopia og andre internasjonale destinasjoner. Fredsavtalen med Etiopia har så langt ikke ført til endringer i menneskerettighetssituasjonen i Eritrea.
Brutal nasjonaltjeneste
En del eritreere har vokst opp i andre land, som Etiopia, Sudan eller Saudi-Arabia, og har aldri vært i Eritrea. I enkelte saker har eritreere som har bodd andre steder fått avslag, fordi norske myndigheter mener de kan reise til Eritrea – selv om de der risikerer brutal behandling og en langvarig nasjonaltjeneste.
Tidligere har norske myndigheter ment at å måtte gjennomføre nasjonaltjenesten, ikke i seg selv gir grunnlag for beskyttelse. NOAS er uenig i denne vurderingen, og har i mange år argumentert for en endring. I en instruks til UDI fra oktober 2018, skriver regjeringen at eritreiske borgere som ved retur til Eritrea risikerer innkalling til nasjonaltjenesten, kan ha rett til beskyttelse. Det presiseres samtidig at UDI skal gjøre en konkret vurdering av beskyttelsesbehovet i den enkelte sak. Det er så langt uklart i hvor stor grad denne praksisendringen vil gjøre at flere eritreere får beskyttelse i Norge.
Ber eritreere reise til land der de ikke har lovlig opphold
I en rekke av de eritreiske avslagssakene, mener utlendingsforvaltningen at asylsøkeren kan reise til et land han eller hun ikke er statsborger av. Forvaltningen kan ha lagt til grunn at en asylsøker er eritreisk statsborger, men latt være å vurdere om det vil være trygt å returnere til Eritrea. I stedet bes asylsøkeren om å reise til et land der han eller hun tidligere har bodd, uten at norske myndigheter sjekker om han eller hun faktisk kan reise inn i det aktuelle landet og få lovlig opphold der. NOAS er kjent med saker der Sudan har nektet å ta imot eritreiske statsborgere som ikke har lovlig opphold i Sudan.
Ingen tvangsreturer
Norge tvangsreturnerer ikke personer til Eritrea. En tvangsretur kan i seg selv føre til at asylsøkeren risikerer forfølgelse, fordi eritreiske myndigheter kan mistenke at personen har uttalt seg kritisk om det eritreiske regimet til norske myndigheter. En del eritreere med avslag har derfor bodd lenge i Norge, og flere asylsøkere NOAS bistår har bodd i Norge i over 15 år, uten å få oppholdstillatelse.
En del eritreere med avslag vil mest sannsynlig kunne reise til Eritrea gjennom programmet for assistert retur dersom de ønsker det. Men de fleste frykter eritreiske myndigheter, eller har vært borte fra Eritrea i så mange år at de opplever liten tilknytning dit.