Landprofiler 2022

Eritrea

 

Diktatur og menneskerettighetsbrudd

Eritreere var den tredje største gruppen blant asylsøkere som kom til Norge i 2021. De aller fleste eritreiske asylsøkere har de siste årene fått beskyttelse på grunn av svært alvorlige brudd på menneskerettighetene i Eritrea. Blant de få som får avslag, er det ofte tvil om de er borgere av Eritrea.

Eritrea er et land uten ytringsfrihet, forsamlingsfrihet, religionsfrihet eller bevegelsesfrihet. Forsvinninger, vilkårlige fengslinger og tortur er utbredt, og mange eritreere frykter forfølgelse fra myndighetene.

Flertallet av eritreiske asylsøkere forteller at de har rømt fra eller klart å unnslippe den obligatoriske nasjonaltjenesten i landet, som kan omfatte både sivile og militære oppgaver. De risikerer alvorlige overgrep ved retur, fordi eritreiske myndigheter anser personer som har unndratt seg nasjonaltjenesten som politiske motstandere eller forrædere.

Brutal nasjonaltjeneste

En del eritreere har vokst opp i andre land, som Etiopia, Sudan eller Saudi-Arabia, og har aldri vært i Eritrea. I enkelte saker har eritreere som har bodd andre steder fått avslag, fordi norske myndigheter mener de kan reise til Eritrea – selv om de der risikerer brutal behandling og en langvarig nasjonaltjeneste som kan vare i flere tiår. Tidligere har norske myndigheter ment at å måtte gjennomføre nasjonaltjenesten ikke i seg selv gir grunnlag for beskyttelse.

NOAS er uenig i denne vurderingen, og har i mange år argumentert for endring. I en instruks til UDI i oktober 2018, skrev regjeringen at eritreiske borgere som ved retur til Eritrea risikerer innkalling til nasjonaltjenesten kan ha rett til beskyttelse. Det presiseres samtidig at UDI skal gjøre en konkret vurdering av beskyttelsesbehovet i den enkelte sak.

“Eritrea er et land uten ytringsfrihet, forsamlingsfrihet, religionsfrihetellerbevegelsesfrihet. ”

Ber eritreere reise til land der de ikke har lovlig opphold

I en rekke av de eritreiske avslagssakene, mener utlendingsforvaltningen at asylsøkeren kan reise til et land han eller hun ikke er statsborger av.

Forvaltningen kan ha lagt til grunn at en asylsøker er eritreisk statsborger, men latt være å vurdere om det vil være trygt å returnere til Eritrea. I stedet bes asylsøkeren om å reise til et land der han eller hun tidligere har bodd, uten at norske myndigheter sjekker den faktiske muligheten for innreise og opphold der. NOAS er kjent med saker der Etiopia og Sudan har nektet å ta imot eritreiske statsborgere som ikke har lovlig opphold i landet.

ERITREISKE KVINNER MED TRADISJONELL DRAKT. FOTO: DAVE PRIMOV

Ingen tvangsreturer

Norge tvangsreturnerer ikke personer til Eritrea. En tvangsretur kan i seg selv føre til risiko for forfølgelse, fordi eritreiske myndigheter kan mistenke at personen har uttalt seg kritisk om det eritreiske regimet til norske myndigheter.