Landprofiler 2022

Tyrkia

Forverret situasjon i Tyrkia

Etter det mislykkede kuppforsøket mot president Recep Erdogan i juli 2016, har den tyrkiske presidenten gjennomført storstilte politiske utrenskninger. Det har rammet alle samfunnsområder i Tyrkia. Journalister, advokater, dommere, lærere, opposisjonspolitikere, politi og militært personell har mistet jobben, blitt fengslet, torturert eller på andre måter straffet for påstått eller påvist kontakt med eller deltakelse i Gülen-nettverket. Dette nettverket anklages for å stå bak kuppforsøket.

Hardhendt utrenskning har sammen med fortsatt unntakstilstand bidratt til at det i dag ikke finnes reelt uavhengige medier i Tyrkia.

Erdogans utrenskninger har drevet mange tyrkere på flukt til Europ

Ivaretar ikke flyktningers rettigheter

Tyrkia er det landet i verden som huser flest flyktninger og asylsøkere, hvorav den største gruppen er syrere. På grunn av Tyrkias reservasjon til FNs flyktningkonvensjon, får ikke flyktninger fra land utenfor Europa flyktningstatus og rettighetene som følger av konvensjonen.

Syriske flyktninger i Tyrkia lever

under midlertidig beskyttelse, som kan vare evig eller opphøre med umiddelbar virkning dersom myndighetene bestemmer det. Flyktninger fra Syria risikerer ulovlige deportasjoner og retur til forfølgelse (refoulement).

Til tross for den svært krevende situasjonen for flyktninger i Tyrkia, returneres flyktninger fra Hellas til Tyrkia gjennom den såkalte «EU-Tyrkia avtalen» – for å hindre mennesker på flukt å komme til Europa.

“Erdogans utrenskninger har drevet mange tyrkere på flukt til Europa.”

Får beskyttelse i Norge

Norske myndigheter ga opphold til nesten alle de tyrkiske asylsøkerne som fikk saken behandlet i 2021.

Mange tyrkere som søker asyl i Norge oppgir at de frykter forfølgelse fra tyrkiske myndigheter fordi de har en tilknytning til, eller oppfattes av tyrkiske myndigheter å ha en tilknytning til, Gülenbevegelsen. Dersom norske myndigheter tror på disse anførslene og personene risikerer forfølgelse på denne bakgrunn, gis det beskyttelse etter flyktningkonvensjonen i Norge.

Personer som er ansatt i politiet, militæret, rettsvesenet og i diplomatiet, er særlig utsatt for beskyldninger om tilknytning til Gülenbevegelsen. Norske myndigheter mener også at regimekritiske akademikere, journalister og personer med tilknytning til ulovlige kurdiske partier har behov for beskyttelse.

 

FLYKTNINGLEIR PÅ GRENSEN MELLOM TYRKIA OG SYRIA. TYRKIA ER DET LANDET I VERDEN SOM HUSER FLEST FLYKTNINGER. FOTO: THOMAS KOCH

for folk som trenger «voksenutdannelse».

Det bor mange uigurer i Tyrkia. Det er rapportert at Tyrkiske myndigheter har truet uigurer med tvangsretur til Kina, og at personer har blitt tvangssendt fra Tyrkia til Tadsjikistan – som deretter sendte dem til Kina. Uigurer skal i tillegg ha sittet månedsvis i interneringssentre for tvangsretur i Tyrkia, etter krav om utlevering fra kinesiske myndigheter. De kinesiske kravene er gjerne begrunnet med anklager om planlegging av eller medvirkning til terroraksjoner.

I september 2021 ankom ifølge UDI 101 uigurer Norge med fly fra Tyrkia, før norske myndigheter grep inn og sikret at potensielle asylsøkere ikke skulle få gå om bord på fly i Tyrkia.

NOAS mener UDI gjorde en riktig vurdering da de besluttet å realitetsbehandle asylsøknadene til uigurene, istedenfor å returnere dem til Tyrkia. UDI mener at uigurer fra Xinjiang i Kina som utgangspunkt vil ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse på generelt grunnlag, på grunn av risiko for alvorlige overgrep.