Usikker oppholdsstatusr
Mange barn og voksne i Norge lever med usikker oppholdsstatus, med begrensede rettigheter og i risiko for å miste oppholdsgrunnlaget her.
“Begrensede tillatelser fører til usikkerhet, frykt og svekket psykisk helse.”
Begrenset oppholdsstatus
Det er i dag om lag 830 personer i Norge som har en gyldig ID-begrenset tillatelse (begrenset oppholdstillatelse), eller søknad om fornyelse av slik tillatelse til behandling. Av disse er 652 voksne og 181 barn. Av barna var fem registrert som enslige mindreårige ved søknadstidspunktet. De har fått opphold på humanitært grunnlag, men tillatelsen danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse eller familiegjenforening. Tillatelsen gis for ett eller to år om gangen, med mulighet til å søke om fornyelse.
Mangel på gyldig legitimasjon hindrer full samfunnsdeltakelse. Det fører blant annet til problemer med å få jobb på grunn av mangel på bankkonto. Ungdommer får ikke fullført videregående skole fordi de som lærlinger er avhengig av førerkort og bankkonto, og foreldre kan ikke ha vanlig kommunikasjon med barnehage/skole som krever BankID eller annen eID på høyt sikkerhetsnivå for innlogging på nettbaserte informasjonsløsninger.
Det er vanskelig for dem det gjelder å forstå vedtaket de har fått om begrenset oppholdstillatelse: hvorfor de har fått begrensningene, vilkårene for fornyelse, og hva som skal til for å få opphevet begrensningene. Det er vanskelig språk i vedtakene, og familiene har ikke krav på gratis rettshjelp.
Om utlendinger med tilknytning til Norge skal få utstedt et nasjonalt ID-kort, har blitt diskutert i en årrekke. ID-kortet ville gi en sikker identitet i Norge, og dermed både sikre full samfunnsdeltakelse med legitimasjon og eID, og øke kontrollmulighetene. I 2022 ble det sendt et forslag til endringer i pass- og ID-kortforskriften på høring. I 2024 har Justis- og beredskapsdepartementet vedtatt endringer som gir noen flere utlendinger rett til nasjonalt ID-kort. Men utlendinger med begrenset tillatelse på grunn av identitetstvil er dessverre ikke omfattet.
Begrensede tillatelser fører til usikkerhet, frykt og svekket psykisk helse.
Les mer om ID-løse barn her.
Opphold kun til 18 år
Enslige mindreårige asylsøkere er barn som har flyktet til Norge uten noen som har foreldreansvar for dem. Enslige barn over 16 år kan gis tidsbegrenset oppholdstillatelse kun til fylte 18 år, om de ikke har annet grunnlag for opphold enn at de mangler forsvarlig omsorg i hjemlandet. Tillatelsen kan ikke fornyes, og det forventes at ungdommene forlater Norge på 18-årsdagen.
I 2016 og 2017 var det en dramatisk økning i antall barn som fikk opphold kun til 18 år. Utryggheten og belastningen midlertidigheten medfører, gjorde situasjonen kritisk for barna. Tidsbegrenset opphold førte til dårlig psykiske helse, selvskading og selvmordsforsøk. For mange var det umulig å konsentrere seg om skole og integrering. Et stort antall barn med tidsbegrenset opphold forsvant fra norske asylmottak, og flere bodde på gata i Paris under svært dårlige humanitære forhold.
Etter vedtak i Stortinget i 2017 om å innføre såkalte «sårbarhetskriterier», har antall barn som får opphold kun til 18 år heldigvis gått kraftig ned. Men hjemmelen for å gi slike tillatelser finnes fortsatt. I 2022 fikk fire barn en slik tillatelse.
Les mer om tidsbegrenset oppholdstillatelse inntil 18 år her.
“Flyktninger som har fått trygghet i Norge, kan sendes tilbake til hjemlandet på grunn av forhold som ikke skyldes flyktningenes egne handlinger. ”
FLYKTNINGER SOM HAR FÅTT VARSEL OM MULIG OPPHØR, FORTELLER AT USIKKERHETEN DE LEVER I FØRER TIL SVEKKET PSYKISK HELSE, MANGLENDE KONSENTRASJON OG MOTIVASJON TIL Å FOKUSERE PÅ SKOLE OG JOBB, SVEKKET TILLIT TIL NORSKE MYNDIGHETER, OG EN STERK OPPLEVELSE AV Å BLI URETTFERDIG FORSKJELLSBEHANDLET I ET POLITISK SPILL. FOTO: RACHAPHAK KITBUMRUNG
Tilbakekall av oppholdstillatelse og statsborgerskap
Å få tilbakekalt oppholdstillatelsen eller statsborgerskapet innebærer at du mister retten til å oppholde deg i Norge. Oppholdstillatelse eller statsborgerskap kan tilbakekalles dersom norske myndigheter mener det er gitt uriktige opplysninger om identitet eller andre viktige forhold, eller viktige opplysninger har blitt holdt tilbake.
De siste årene har både Solberg-regjeringen og Støre-regjeringen prioritert saker om tilbakekall høyt. Utlendingsdirektoratet (UDI) opprettet 1640 nye saker om tilbakekall av midlertidig oppholdstillatelse, permanent oppholdstillatelse eller statsborgerskap i 2023.
Saksbehandlingstiden i disse sakene kan være svært lang, og personene det gjelder må leve i flere år med stor usikkerhet om det videre livet i Norge. Mer enn 400 saker har vært til behandling i mer enn fem år. NOAS erfarer at flere av sakene gjelder (tidligere) enslige mindreårige. Mens UDI utreder og vurderer om det er grunnlag for tilbakekall, får ikke personene det gjelder fornyet oppholdstillatelsen eller reisebevis. De har ikke rett til gratis rettshjelp.
Høyesterett har sagt at statsborgerskap utgjør «et grunnleggende rettslig, sosialt og psykologisk bånd, som kan være av avgjørende betydning for et menneskes identitet og utvikling gjennom hele livet».
Allikevel er det ingen grense for hvor mange år mennesker skal leve med risiko for å miste statsborgerskapet. Regelverket åpner for at staten kan tilbakekalle statsborgerskapet til mennesker som har blitt norske statsborgere for flere tiår siden. Utlendingsnemnda (UNE) har de siste to årene tilbakekalt statsborgerskap til flere personer med over 20 års botid i Norge.
Les mer om tilbakekall her.
Opphør av flyktningstatus
Flyktninger kan miste oppholdstillatelsen dersom situasjonen i hjemlandet forbedres. Det betyr at flyktninger som har fått trygghet i Norge, kan sendes tilbake til hjemlandet på grunn av forhold som ikke skyldes flyktningenes egne handlinger.
Opphørpraksisen rammer ikke personer med permanent oppholdstillatelse. Men de som ikke oppfyller de strenge vilkårene for permanent opphold, kan leve i årevis i usikkerhet for om de vil bli sendt tilbake til hjemlandet.
Flyktninger som har fått varsel om mulig opphør, forteller at usikkerheten de lever i fører til svekket psykisk helse, manglende konsentrasjon og motivasjon til å fokusere på skole og jobb, svekket tillit til norske myndigheter, og en sterk opplevelse av å bli urettferdig forskjellsbehandlet i et politisk spill.
Bruk av opphørsbestemmelsen har først og fremst rammet somaliske flyktninger. Utlendingsdirektoratet (UDI) vurderte å trekke tilbake tillatelsen til en stor gruppe somaliske flyktninger som kom til Norge mellom 2012 og 2014, som risikerte å måtte returnere til Mogadishu – i strid med flyktningkonvensjonen. I et brev til norske myndigheter, advarte FN om at sikkerhetssituasjonen i Mogadishu var for usikker til at flyktningstatus kunne opphøre.
Les mer om opphør av flyktningstatus her.