Vanskelig menneskerettighetssituasjon
Forventningene om en forbedret menneskerettighetssituasjon i Iran etter at president Hassan Rouhani ble valgt i 2013, har ikke blitt innfridd. I november 2019 og januar 2020 ble mange demonstranter drept og flere tusen rapportert fengslet. Noen av de fengslede demonstrantene har fått dødsstraff. Norge har protestert mot dommene. Det har også blitt gjennomført henrettelser av flere som er anklaget for å være aktive i tidligere demonstrasjoner.
Iran er blant landene i verden som henretter flest, herunder politiske aktivister og mindreårige. Minst 234 henrettelser ble gjennomført i 2020, og over 5 000 mennesker rapporteres å vente på henrettelse.
Politisk opposisjonelle
Mange iranske asylsøkere frykter reaksjoner ved retur fordi de har deltatt i ulovlig kurdisk politisk opposisjonsaktivitet i hjemlandet. Noen frykter også reaksjoner på grunn av politisk aktivitet i Norge, blant annet etter politiske ytringer på internett. Norske myndigheter mener det bare er personer med en særdeles aktiv eller synlig politisk profil som vil anses som en trussel og dermed risikerer alvorlige overgrep fra iranske myndigheter ved retur.
“Iran er blant landene i verden som henretter flest, herunder politiske aktivister og mindreårige.”
Konvertitter
En del iranske asylsøkere frykter forfølgelse ved retur til hjemlandet fordi de har konvertert fra islam til kristendommen. Aktive konvertitter blir idømt lange fengselsstraffer i Iran, og det rapporteres om pisking av kristne om har deltatt på nattverd og drukket vin i den forbindelse.
Norske myndigheter innvilger kun beskyttelse hvis det er sannsynlig at en konvertitt vil være leder, pastor eller synlig misjonerende ved retur til Iran. Her skiller norsk praksis seg fra praksis i flere andre europeiske land, der det gis beskyttelse til iranske kristne konvertitter som utøver sin tro sammen med andre – uten at de trenger å ha en bestemt posisjon eller rolle. I Storbritannia ble slik praksis stadfestet i en dom i 2020.
I desember 2020 kom nye retningslinjer for behandling av konvertittsaker, som oppfølging av regjeringens Granavolden-plattform. Ifølge retningslinjene kan asylsøkere ikke pålegges å være diskré om troen sin ved en eventuell retur til hjemlandet for å unngå forfølgelse. Det gjenstår å se om dette vil føre til bedre rettssikkerhet, og at konvertitter fra Iran snart skal slippe å velge mellom risiko for forfølgelse eller å skjule sin tro/tilpasse utøvelsen av sin tro ved en retur.
FOTO: LUCA MASON/MOSTPHOTOS