Muntlig forklaring er viktig for å opplyse saken og styrke den enkeltes rettssikkerhet, og vil bidra til at det fattes riktige vedtak. Muligheten til å bli hørt muntlig er viktig for opplevd og reell rettssikkerhet. Flere muntlige behandlinger vil gi UNEs avgjørelser mer legitimitet, både hos den vedtaket gjelder og i allmennheten.

Allerede i den første asylavtalen mellom Høyre, Frp, Venstre og KrF i februar 2014, lovet Erna Solberg at hennes Høyre-FrP-regjering skulle sikre en bedre klageordning for utlendingssaker. Regjeringen nedsatte Graver-utvalget, som våren 2017 påpekte behov for vesentlige reformer av UNE.

I Solberg II-regjeringens Jeløya-plattform fra januar 2018, het det at Høyre-FrP-Venstre-regjeringen ville «gjøre en fornyet gjennomgang av klageordningen på utlendingsfeltet». Samme formulering er med i Granavolden-plattformen fra januar 2019, da KrF gikk inn i regjeringen. I løpet av 2019 ble ingen tiltak iverksatt. Det er i 2020 ikke behov for nye løfter eller gjennomganger av UNE, det er behov for handling.

Før Kristelig Folkeparti (KrF) gikk inn i regjering i januar 2019, fremmet nåværende partileder Kjell Ingolf Ropstad og tre andre fra KrFs stortingsgruppe et representantforslag i Stortinget om å styrke rettssikkerheten i asylprosessen. Ifølge forslaget ønsket KrF, i tråd med Graverutvalgets anbefalinger, å sikre full kontradiksjon i UNE og at et betydelig større antall personer skulle gis mulighet til å forklare seg muntlig. Etter regjeringsutvidelsen stemte imidlertid KrF med regjeringen og mot sitt eget forslag da det ble behandlet i Stortinget i mars 2019. Regjeringen hadde flertall i Stortinget, og forslaget falt.

I juni 2019 sendte regjeringen et forslag om ny ordning for oppnevning av nemndmedlemmer til UNE på høring. De endringene som foreslås innebærer ingen reell endring av dagens klageordning. Forslaget inneholder kun «tekniske» endringer uten betydning for verken effektivitet eller rettssikkerhet. De fleste foreslåtte endringer er kun lovfesting av eksisterende praksis. Les mer i NOAS’ høringssvar. Regjeringen varslet i høringen at de ville komme tilbake med et eget høringsnotat om andre endringer i regelverket om UNE senere i 2019, men ingenting kom.

Et viktig steg mot å sikre full kontradiksjon og muntlig høring, er å innføre en topartsprosess i UNE – som man har i de tilsvarende klageorganene i både Danmark og Sverige. En reell topartsprosess innebærer at førsteinstans i asylsaker, UDI, møter asylsøkeren og hans/hennes advokat som motparter i UNE. Da vil UDI kunne spørres ut om sitt avslag av både UNE og asylsøkeren/advokaten. Les mer her.

Økt behov for domstolsprøving av asylsaker

Norge har siden 2015 innført kraftige innstramninger i asylregelverk- og praksis. Noen av innstramningene utfordrer folkeretten, og enkelte av innstramningstiltakene innebærer klare brudd med FNs flyktningkonvensjon og menneskerettighetene. Til tross for advarsler fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), NOAS og andre aktører, har Stortinget vedtatt og videreført innstramninger i strid med folkeretten.

Under en høring på Stortinget i november 2017, opplyste UNHCR og flere andre høringsinstanser at fjerningen av rimelighetsvilkåret i internfluktvurderingen i asylsaker er i strid med folkeretten. Til og med UNE mente dette i sin høringsuttalelse. Stortingsflertallet har allikevel, som eneste land i Europa, valgt å fjerne rimelighetsvilkåret. UNHCR har også påpekt at Norges praksis for opphør av flyktningstatus ikke er i tråd med flyktningkonvensjonen.

Når Storting og regjering ikke lytter til faglige og juridiske argumenter fra FN og andre aktører, øker behovet for domstolsprøving. Mangelfull rettssikkerhet i UNEs klagebehandling av asylsaker forsterker behovet for domstolsprøving.

Asylsøkeren vant fram i 10 av 21 asylsaker behandlet i lagmannsretten i 2017. I 2018 fikk asylsøkeren medhold i 7 av 22 saker. Det truer rettssikkerheten at asylsøkere kun helt unntaksvis gis fri sakførsel i forbindelse med domstolsprøving av asylsaken. De aller fleste asylsøkere har derfor ingen reell mulighet til å få saken prøvd for retten.

I 2015 etablerte NOAS et domstolsprosjekt i samarbeid med flere advokatfirmaer, for å prøve utvalgte, prinsipielle asylsaker for retten. Sakene velges ut blant sakene NOAS mottar i rettshjelpsarbeidet.

I 26 av totalt 45 avgjorte saker i prosjektet i perioden 2015 – 2019, har vedtak blitt endret til fordel for personen som har søkt beskyttelse i Norge.

Syriske George er en av asylsøkerne som ved hjelp av NOAS’ domstolsprosjekt har fått medhold. Han kom til Norge over Storskog i 2015, og i to og et halvt år nektet regjeringen å realitetsbehandle saken hans. Etter bistand fra domstolsprosjektet og Matrix advokater fikk han endelig behandlet saken, og han har nå fått flyktningstatus i Norge. Les mer her.  

Etter bistand fra Domstolsprosjektet og advokatfirmaet Schjødt, fikk to iranske borgere omgjort vedtak om eksklusjon fra flyktningstatus i januar 2019. Personene har et anerkjent beskyttelsesbehov på grunn av politisk aktivitet mot det iranske regimet, men de ble nektet flyktningstatus i Norge fordi de hadde beskyttet kurdiske landområder i Irak og Yezidier mot IS. Etter det vi vet var Norge det eneste landet i Europa med en slik praksis, som er i strid med Flyktningkonvensjonen.

UNE omgjorde vedtakene etter stevning, før saken kom opp i domstolen. UNE konkluderte i sin nye vurdering, stikk i strid med tidligere vedtak, at personenes formål med å delta i kampene mot IS måtte anses som reelt, legitimt og i tråd med generelle menneskerettigheter.

NOAS og advokat Cecilie Schjatvet lanserte i februar 2017 en rapport om domstolenes prøving av landinformasjon i asylsaker. Informasjon om situasjonen i en asylsøkers hjemland er viktig for utlendingsforvaltningens vurdering av troverdigheten til asylsøkerens forklaring, og for vurdering av om det vil være fare ved en retur.

Rapporten analyserer alle asylsaker i tingrett og lagmannsrett mellom 2012 og 2014, og viser sprikende praksis i domstolene. I halvparten av rettssakene legger domstolen til grunn at det skal utvises tilbakeholdenhet med å prøve landinformasjon, mens det i 30 prosent av sakene legges full prøving til grunn. I 20 prosent av sakene fremkommer det ikke av dommen hva som er lagt til grunn om prøvingsretten.

Dersom domstolen ikke prøver statens landfaglige vurderinger fullt ut, utvises det en tilbakeholdenhet som vanligvis betyr at domstolen legger statens vurderinger til grunn – såfremt de fremstår som rimelige. Dermed blir statens påstand om at det er trygt for asylsøkeren å returnere lagt til grunn og den samlede prøvningsintensiteten av utlendingsforvaltningens vedtak svekkes.

For å sikre mennesker som har flyktet til Norge grunnleggende rettssikkerhet, er rettshjelp nødvendig. Rettshjelpsbehovet i utlendingssaker er stort, og dagens rettshjelpsordning er ikke god nok. Flere timer gratis rettshjelp bør tilbys. 

Det gis kun fem timers gratis rettshjelp (fritt rettsråd) i en vanlig asylsak, dersom UDI har fattet avslag i saken. Det er for lite rettshjelp til å sikre grunnleggende rettssikkerhet for den enkelte.

I løpet av fem timer skal advokaten sette seg inn i saken, ha samtale med klienten – oftest med tolk, innhente nødvendig informasjon, utrede juridiske og landfaglige problemstillinger, skrive klagen og informere sin klient om utfallet.

I de få sakene der asylsøkeren får møte og forklare seg i nemndmøte i UNE, gis det ytterligere fem timer rettshjelp. Nemndmøter kan gjerne ta lengre tid enn fem timer. Det betyr at advokaten i praksis ikke får betalt for forberedende arbeid, som å møte klienten i forkant av nemndmøtet. Det er uholdbart, og kan ha som ytterste konsekvens at flyktninger ikke får den beskyttelsen de har behov for og rett til.

Familier som klager over negativt vedtak på søknad om asyl, får et tillegg på én time for ektefelle/registrert partner/samboer, og for hvert barn mellom 14 og 18 år. Dagens ordning gir ikke barn rettigheter som selvstendige rettssubjekter, og advokatene får ikke betalt for den tiden kvalitetssikret høring av barn krever. Det er spesielt problematisk at barn under 14 år ikke gis individuell rettshjelp.

En rapport fra Oxford Research bekreftet at antall timer advokatbistand i asylsaker er for få.

Advokater har mulighet til å søke fylkesmannen om ekstra økonomisk støtte ved saker som er særlig tidskrevende. Rapporten fra Oxford Research viste imidlertid at advokater opplever det som tidkrevende å søke om ekstrastøtten, og at praksis for tildeling er streng.

En utlending som utvises fra Norge, har rett til gratis rettshjelp når personen utvises for brudd på utlendingsloven, for eksempel ved oversittet utreisefrist. Personer som utvises på grunn av brudd på straffeloven, får ikke gratis rettshjelp. 

I utvisningssaker gis det tre timer rettshjelp før UDI fatter sitt vedtak. Ved klage til UNE gis et tillegg på én time rettshjelp. Det er sjeldent utlendingen gis mulighet til å møte og forklare seg muntlig for UNE. Men dersom UNE innkaller til nemndmøte med personlig fremmøte, gis et tillegg på fem timer rettshjelp.

Antall timer rettshjelp i utvisningssaker er alt for lavt til å ivareta rettssikkerheten. Tre timer rettshjelp før UDI fatter vedtak, er svært lite. Ofte vil utvisningssaken være knyttet til opprinnelig asylsøknad eller annen type oppholdstillatelse, som advokaten også må sette seg inn i. Advokatforeningen mener det verken er forsvarlig eller ønskelig at advokater behandler saker der det gis mindre enn 5 timer rettshjelp, og anbefaler at stykkprisen økes til fem timer.

Det gis ikke ekstra rettshjelp i utvisningssaker som rammer barn, og det er dermed i utgangspunktet ikke rom for advokaten til å gi rettshjelp for å ivareta barnets rettigheter. Samtale med barnet er viktig for å utrede saken, og for å sikre barnets rett til å bli hørt. Det er urimelig å forvente at advokaten skal utrede situasjonen til barnet uten å få betalt.

Selv om regelverk og praksis i familieinnvandringssaker er komplisert og retthjelpsbehovet stort, har ikke familier som søker familiegjenforening i Norge rett til gratis rettshjelp. Familier med rett til familiegjenforening får ikke retten oppfylt på grunn av manglende rettshjelp.

NOAS mottar midler over statsbudsjettet til rettshjelpsarbeidet (post 72 Spesielle rettshjelpstiltak).

NOAS har fra januar 2019 utvidet rettshjelpsarbeidet fra rettshjelp i asylsaker til rettshjelp i saker om familieinnvandring, permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap. Familieinnvandringssaker utgjør nå 30 prosent av sakene vi mottar. Asylsakene vi mottar har de siste årene blitt mer kompliserte og ressurskrevende, som følge av kraftige innstramninger i asylpolitikk- og praksis. De siste fire årene (2016-2019) har NOAS gjennomgått cirka 5000 saker, og nesten halvparten (46 %) av personene vi engasjerte oss i saken til fikk opphold.

Midler vi får over statsbudsjettet er avgjørende for at vi kan opprettholde rettshjelpen på dagens nivå, men dekker kun omtrent halvparten av rettshjelpsbehovet vi ser. Dersom regjeringen skal oppfylle forpliktelsen i Granavolden-plattformen om å styrke rettshjelpsordningene på innvandringsfeltet, bør den totale bevilgningen til spesielle rettshjelpstiltak økes.

Regjeringen har fra 2020 opphevet øremerking av bestemte organisasjoner på statsbudsjettet. Midlene skal i stedet fordeles av Statens sivilrettsforvaltning etter søknad fra organisasjonene. Endringen kan bidra til at organisasjonene får en likere og mer rettferdig tilgang til rettshjelpsmidler. Men uklarhet om kriterier og tildeling senere i budsjettåret skaper usikkerhet for organisasjoner som tidligere har vært øremerket i statsbudsjettet.

Les mer om NOAS’ rettshjelpsarbeid her.