Asylpolitikk som hindrer integrering

De kraftige innstramningene i innvandringspolitikken de siste årene, skader integreringen. Den strenge politikken for familiegjenforening er et eksempel på det. Ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) er det «uoverstigelige hindringer og barrierer som en flyktning møter i en søknadsprosess om familiegjenforening i Norge». Integrering hemmes når familiegjenforening vanskeliggjøres. Familiegjenforening må gjøres enklere, raskere og billigere for flyktninger.

Et annet eksempel på integreringshemmende innvandringspolitikk, er regelmessig revurdering av oppholdsstatus og begrensede tillatelser. De som har grunnlag for oppholdstillatelse i Norge, trenger en forutsigbar og trygg situasjon her. Særlig skader dagens praksis med opphør av flyktningstatus integreringen. Mennesker med anerkjent flyktningstatus, som har bodd flere år i Norge, kan miste oppholdstillatelsen og sendes tilbake til hjemlandet dersom sikkerhetssituasjonen der bedres – det vil si på grunn av forhold som ikke skyldes deres egne handlinger. Forskning viser at slik ressurskrevende og utrygghetsskapende praksis truer integreringen.

Beboere i asylmottak lever i fattigdom. En voksen beboer i ordinært asylmottak får ca. 2500 kr i måneden. Det skal dekke mat, klær, medisiner, transport, telefon, hygieneartikler og andre nødvendigheter. Stønadene til beboere i mottak ligger langt under satsene for sosialhjelp, og enda lenger unna Forbruksforskningsinstituttet SIFOs referansebudsjett. 

OsloMet publiserte i 2018 funnene fra en studie om matsikkerhet blant 205 voksne mannlige og kvinnelige beboere på asylmottak. Studien viste at over 90 prosent er matusikre. For å forhindre matusikkerhet, anbefaler OsloMet blant annet at den økonomiske støtten til beboere i mottak økes.

Det er en dårlig start på integreringsprosessen i Norge å leve i fattigdom. Det hindrer deltakelse i ordinært hverdagsliv og gjør at mottaksbeboere kan havne utenfor samfunnet.

Ny integreringslov

I august 2019 sendte regjeringen forslag til ny integreringslov på høring. I høringen foreslås det flere positive tiltak, blant annet en «integreringskontrakt» mellom myndighetene og den enkelte. Det vil synliggjøre de gjensidige forpliktelsene til kommunen og deltakeren.

Introduksjonsprogrammet skal ifølge forslaget i større grad tilpasses individuelt, det skal stilles kvalitetskrav til kommunens tilbud, og det skal innføres kompetansekrav til lærere som underviser i norsk.

Forslaget har et kapittel om tidlig kvalifisering, med blant annet en egen bestemmelse om kompetansekartlegging før flytting fra mottak til kommune. Det åpnes for at kommuner med asylmottak kan tilby deler av introduksjonsprogrammet til beboere i mottak.

Mangler tiltak i ankomstfasen

Tiltakene regjeringen foreslår er primært for personer som allerede har fått oppholdstillatelse i Norge. Det er for sent, siden saksbehandlingstiden kan være veldig lang. Over 70 prosent av asylsøkerne som får saken behandlet i Norge, får oppholdstillatelse og skal bli her. Tiltak allerede i ankomstfasen er derfor en god investering. Det er behov for at ventetiden før svar på asylsøknaden fylles med tiltak som gir flyktninger mulighet til å bruke sine ressurser, enten de får beskyttelse og opphold eller avslag og må returnere. Passivitet i mottak er skadelig og hindrer integrering.

De fleste asylsøkere får i dag ikke lov til å ta lønnet arbeid mens de venter på svar på asylsøknaden. Det betyr at mange asylsøkere, som senere vil få oppholds- og arbeidstillatelse, nektes å ta lønnet arbeid mens de venter på svar. Både i Danmark, Sverige og Finland er det enklere for asylsøkere å få midlertidig arbeidstillatelse.

Etter økte asylankomster i 2015 ble antall norsktimer i mottak redusert fra 250 til 175 i 2016. Selv om asylankomstene siden har vært rekordlave, har regjeringen ikke ønsket å øke antallet til tidligere nivå.

Les NOAS’ integreringspolicy her.