Landprofiler 2022
Iran
Mange henrettelser
Forventningene om en forbedret menneskerettighetssituasjon i Iran etter at president Hassan Rouhani ble valgt i 2013, har ikke blitt innfridd. I november 2019 og januar 2020 ble mange demonstranter drept og flere tusen rapportert fengslet. Noen av de fengslede demonstrantene har fått dødsstraff. Det har også blitt gjennomført henrettelser av flere som er anklaget for å være aktive i tidligere demonstrasjoner.
I august 2021 ble Ebrahim Raisi ny president i Iran. Han er tidligere dommer, og var også sentral ved henrettelsene av politiske fanger i 1988 – blant annet som medlem av Teherans «dødskommisjon». Han er svartelistet av USA for anklager for medvirkning til alvorlige brudd på menneskerettighetene.
“Iran er blant landene i verden som henretter flest, herunder politiske aktivister og mindreårige.”
Iran er blant landene i verden som henretter flest, herunder politiske aktivister og personer som begikk forbrytelser som mindreårige. Minst 310 personer ble henrettet i 2021, og over 100 personer i løpet av de tre første månedene i 2022. Stadig flere henrettes for mindre alvorlige forbrytelser, inkludert narkotikakriminalitet.
Politisk opposisjonelle
Mange iranske asylsøkere frykter reaksjoner ved retur fordi de har deltatt i ulovlig kurdisk, politisk opposisjonsaktivitet i hjemlandet. Noen frykter også reaksjoner på grunn av politisk aktivitet i Norge, blant annet etter politiske ytringer på internett.
Ifølge Landinfos rapporter om de kurdiske partiene i Iran, foregår omfattende fengsling av kurdere som anklages for å være medlemmer av de ulovlige partiene.
NOAS engasjerer seg i en rekke saker der asylsøkerne ikke har blitt trodd på deres politiske aktivitet, eller der utlendingsforvaltningen ikke legger til grunn at iranske myndigheter er kjent med aktivitetene.
Konvertitter forfølges
En del iranske asylsøkere frykter forfølgelse ved retur til hjemlandet fordi de har konvertert fra islam til kristendommen, som er forbudt i Iran. Konvertering kan straffes med døden for menn og livstid i fengsel for kvinner.
Personer som straffeforfølges blir imidlertid sjeldent tiltalt for frafall fra islam, men som regel for sikkerhetsrelaterte forbrytelser. Aktive konvertitter har blitt idømt lange fengselsstraffer, og det har blitt rapportert om pisking av kristne om har deltatt på nattverd og drukket vin i den forbindelse.
Norske myndigheter innvilger kun beskyttelse hvis det er sannsynlig at en konvertitt vil være leder, pastor eller synlig misjonerende ved retur til Iran. Her skiller norsk praksis seg fra praksis i flere andre europeiske land, der det gis beskyttelse til iranske kristne konvertitter som utøver sin tro sammen med andre – uten at de trenger å ha en bestemt posisjon eller rolle. I Storbritannia ble slik praksis stadfestet i en dom fra 2020.
TRADISJONELLE IRANSKE TEPPER, SHIRAZ, IRAN. FOTO: NICOLA MESSANA
Bedre rettssikkerhet
I desember 2020 kom nye retningslinjer for behandling av konvertittsaker, som oppfølging av Solberg-regjeringens Granavolden-plattform. Ifølge retningslinjene kan asylsøkere ikke pålegges å være diskré om troen sin ved en eventuell retur til hjemlandet for å unngå forfølgelse. Det gjenstår å se om dette vil føre til bedre rettssikkerhet, og at konvertitter fra Iran snart skal slippe å velge mellom risiko for forfølgelse eller å skjule sin tro/tilpasse utøvelsen av sin tro ved en retur.
I juni 2021 meldte Solberg-regjeringen om nye regler som utvider retten til nemndmøtebehandling i UNE for konvertitter. Det skal nå gis rett til nemndmøtebehandling i asylsaker hvor ett av vurderingstemaene er troverdigheten av anførsler om skifte av religion, med mindre særlige grunner taler imot det. Det gis også en tydeligere rett enn i dag til å føre vitner i denne typen saker. Her er NOAS’ svar da forslaget var på høring.