Generalsekretær oppsummerer
Verden – slik vi kjente den?
Over år har respekten for grunnleggende rettigheter blitt utsatt for et stadig sterkere press, inkludert den globale respekten for å beskytte mennesker på flukt. Mot dette dystre bakteppet markerte vi våre første 40 år.
Et av de mest synlige forsøkene på å fraskrive seg menneskerettslig ansvar kom fra Storbritannia, og den forrige regjeringen som vurderte å trekke seg fra den Europeiske Menneskerettskonvensjonen da deres avtale med Rwanda ble underkjent. Regjeringsskiftet i 2024 førte til at landet umiddelbart skrotet forsøket på å sende asylsøkere dit, noe som var en positiv utvikling. Landet hadde rukket å bruke over 9 milliarder kroner før de gav opp. På den annen side førte valget av Donald Trump som president i USA til at politiske meningsfeller over hele verden føler økt selvsikkerhet og at deres agenda har styrket seg, en agenda som blant annet inkluderer at man ikke trenger å følge etablerte konvensjoner og normer dersom man ikke liker dem.
Effekten av dette er at presset på hele den verdensorden man møysommelig har bygget opp etter 1945 akselerer. NOAS er bekymret over den manglende erkjennelsen av at en uthuling av rettighetsvernet på ett område, fort leder til uthuling av andre. Dette har den uheldige konsekvens at rettssikkerheten, rettsstaten og dermed det åpne, liberale demokratiet direkte trues. Smitteeffekten av dette tankegodset kommer også til uttrykk her i Norge.
Noen hovedtrekk siste år:
Ankomsten av ukrainske flyktninger fortsatte, selv om den avtok merkbart i annen halvdel av 2024. Norge var blant annet først ute i Europa med å innføre såkalte «trygge områder» for å avvise og aller helst avskrekke flere fra å komme hit. Ett år senere kjenner mange på stor usikkerhet for fremtiden sin, uansett utfall av Russlands krig mot hjemlandet deres. Det er også en kjensgjerning at mange uttrykker ønske om å bli i Norge. Den dagen retur blir mulig, er NOAS beredt til å bistå i at denne prosessen blir rettssikker og effektiv for både ukrainere og Norge.
Det plutselige regimefallet til Assad i Syria sent i 2024 førte til at syrere som ennå ikke hadde fått sine asylsøknader behandlet, fikk sine saker satt på vent på ubestemt tid. Flere hadde allerede ventet i flere år, og usikkerheten knyttet til denne midlertidigheten har påført gruppen store tilleggsbelastninger.
Våren 2024 og inn i 2025 har Norge fortsatt sitt arbeid for å returnere etiopiere etter at returarbeidet fikk fornyet fokus. NOAS er ikke mot at mennesker uten rett til beskyttelse returneres, men vi har engasjert oss i enkeltsaker hvor vi mener at hensynet til barnets beste ikke er ivaretatt når en omsorgsperson har blitt tvangsutsendt eller vi mener at personen faktisk har et beskyttelsesbehov.
I forlengelsen av dette ventet NOAS sammen med andre spent på de bebudete forskriftsendringene etter at Baumann-utvalget la frem sine anbefalinger i januar 2022. Hverken den midlertidige eller den endelige oppfølgingen har tatt kjernen i anbefalingene inn over seg, og vi er bekymret for at forvaltningen vil fortsette sin restriktive tolkning av forskriften. NOAS mener at man kan finne alternative reaksjoner overfor denne marginale gruppen.
Den umenneskelige krigen i Gaza har skapt ufattelig lidelser. Av både historiske og realpolitiske grunner, er flukt ikke et alternativ for den palestinske befolkningen som er sperret inne.
Norge innførte lettelser i familiegjenforeningssaker tidlig i 2024, hvor familiemedlem i Norge kunne søke på vegne av familie i Gaza. Det er etter hva vi erfarer inntil 13 personer som har fått innvilget slik gjenforening og som til dags dato ikke har kunnet realisere denne muligheten, all den tid de ikke får bistand til å forlate Gaza. Realiseringen av denne tilsynelatende oppmykningen forblir illusorisk for de få dette gjelder.
Et valg mellom rettsstat og demokrati eller et kappløp mot bunnen?
Den frie rettshjelpen i Norge har trange kår, og over tid har dyrtid og inflasjon skapt en situasjon hvor den økonomiske støtten ikke står i forhold til behovet. Den frie rettshjelpen sikrer at noen av Norges mest sårbare faktisk kan få rett dersom de har rett, både nordmenn og i NOAS’ tilfelle, asylsøkere og flyktninger.
I 2024 og i 2025 har det blitt fremmet forslag i Stortinget om å utrede 3.landsløsninger, og enkelte har konkurrert om å fremstå som hardest i klypa. Med dette skaper man bare større avstand og et bilde som ikke står i forhold til virkeligheten her til lands, og som underkjenner at de rettighetene vi er så stolte av i festtaler, i sum gir en beskyttelse for oss alle, i dag, og morgen.
Når vi høsten 2025 står midt i en stortingsvalgkamp, oppfordrer vi samtlige partier til å slå ring om asylretten, videreutvikle denne gjennom et ordskifte basert på fakta – og realisme.
Hvis alle land vil ha sine unntak og særordninger, så glipper straks andre, grunnleggende rettigheter også. Det handler i sin ytterste konsekvens også om å bevare rettsstaten, og våre åpne, liberale demokratier. Vår felles evne til dialog og ikke polarisering, bidrar til å trygge rettssikkerheten. Det trenger både de som søker en trygg havn her, og vi som samfunn. Med 40 års erfaring og fagkunnskap, skal NOAS fortsette å være en faktabasert stemme i denne dialogen.