Landprofiler 2024
Ukraina
Etter Russlands fullskala-invasjon av Ukraina 24. februar 2022, har mange barn og voksne blitt tvunget på flukt. Over 8 millioner ukrainske flyktninger er registrert i europeiske land.
Ved september 2024, hadde over 65 000 av dem kommet til Norge og mange er kvinner og barn.
Kollektiv beskyttelse
Vanligvis vurderes asylsøkeres beskyttelsesbehov individuelt. Regjeringen besluttet å gi flyktninger fra Ukraina midlertidig kollektiv beskyttelse, det vil si beskyttelse til en hel gruppe, etter noen enkle kriterier EU allerede hadde innført. NOAS støttet dette. En slik ordning forenkler og effektiviserer saksbehandlingen, og er hensiktsmessig å bruke ovenfor større grupper som åpenbart har et beskyttelsesbehov.
Ordningen med kollektiv beskyttelse, omfattet ukrainske statsborgere som har flyktet fra Ukraina etter 24. februar 2022, i tillegg til tredjelandsborgere og statsløse som har hatt beskyttelse der. Tredjelandsborgere som er nær familie til disse gruppene omfattes også. Regjeringen utvidet deretter ordningen til å inkludere ukrainere som hadde lovlig opphold i Norge da invasjonen startet, for eksempel for å jobbe eller studere.
Kollektiv beskyttelse er regulert i utlendingsloven § 34 og utlendingsforskriften § 7-5a, og viktige detaljer fremkommer videre i UDIs retningslinjer. Kollektiv beskyttelse gis for ett år av gangen, og kan fornyes i inntil tre år. Tillatelsen gir ikke i seg selv grunnlag for permanent oppholdstillatelse, men ordinær oppholdstillatelse som gir grunnlag for permanent oppholdstillatelse kan gis etter tre år hvis behovet for beskyttelse er det samme. Personer med slik tillatelse har rett til familiegjenforening.
I januar 2023 videreførte regjeringen ordningen med kollektiv beskyttelse, og personer som har fått kollektiv beskyttelse får nå tillatelsen forlenget automatisk.
Misbruk av «trygt tredjeland»-bestemmelsen
NOAS erfarer at Utlendingsdirektoratet (UDI) henviser noen ukrainere til andre europeiske land etter Norges nasjonale lovbestemmelse om trygt tredjeland. Norge er imidlertid forpliktet til å gjennomføre henvisning til andre land i Dublin-samarbeidet i samsvar med europeiske fellesregler og prosedyrer fastsatt i Dublin III-forordningen. Ukrainere dette typisk gjelder har fått en melding om skifte fra kollektiv beskyttelse til en individuell asylprosedyre på et tidspunkt når Dublin-fristen for en anmodning om tilbaketakelse var langt overskredet – i noen tilfeller etter opp til to års oppholdstid i Norge. Etter UDIs praksis i disse sakene, settes forordningen og alle tilhørende rettsikkerhetsgarantiene til side, herunder retten til fritt rettsråd. Videre kan UDIs avslagsvedtak effektueres før Utlendingsnemnda (UNE) tar stilling til søkerens klage og anmodning om utsatt iverksetting. Etter klager fra NOAS har UNE omgjort UDIs vedtak i slike saker. Justisdepartementet bør endre UDIs praksis og sikre at Norge ikke opptrer illojalt mot andre medlemsland i Dublin-samarbeidet.
Ukrainere uten kollektiv beskyttelse kan henvises til internflukt
Nye retningslinjer fra UDI i 2024 åpner for henvisning av ukrainere uten kollektiv beskyttelse til internflukt i Ukraina. Internflukt innebærer at en asylsøker kan henvises til et område i hjemlandet som anses som trygt, selv om søkeren opprinnelig ikke er fra dette området. I retningslinjene viser UDI til flere trygge områder hvor ukrainske myndigheter anses å ha stor grad av kontroll, herunder Lviv, Volyn, Zakarpattija, Ivano Frankivsk, Ternopil og Rivne. Etter folkeretten skal internfluktalternativet kun anvendes dersom området er både trygt, tilgjengelig, og det er rimelig å henvise personen dit. I 2016 fjernet Stortinget rimelighetsvilkåret fra utlendingsloven under forutsetningen om at tilfellene hvor det tidligere ble ansett som urimelig å henvise til internflukt, omfattes av opphold på humanitært grunnlag.
