Landprofiler 2025
Iran
Krig, demonstrasjoner og forverring av menneskerettighetssituasjonen
Iran har vært med på å prege nyhetsbildet i 2025, både i forbindelse med 12-dagers krigen med Israel og med protestene som startet 28. desember 2025. Regimet slo brutalt tilbake under mottoet «ikke vis noen nåde». Antall drepte i protestene varierer kraftig, fra noen tusen til over 30 000 drepte.
Iran har de senere årene vært preget av store protester og regimets brutale nedkjemping av disse. Etter at Zhina Mahsa Amini døde 16. september 2022 brøt «Kvinne, liv, frihet”-demonstrasjonene ut. Flere hundre demonstranter ble drept av iranske sikkerhetsstyrker, inkludert mange barn, og det ble rapportert at over 18 000 demonstranter ble arrestert. Også i 2025 ble flere henrettet for sin deltagelse i demonstrasjonene.
Iranske myndigheter har også slått hardt ned på kurdiske partier, samt lagt press på irakiske myndigheter og kurdiske selvstyremyndigheter i Irak, og krevd at basene avvikles og at partiene avvæpnes. Dette har intensivert forfølgelsen av personer tilknyttet de kurdiske partiene.
Reell og berettiget frykt for retur
I Norge lever det fortsatt flere iranske asylsøkere som har fått avslag på søknaden om beskyttelse, til tross for at de over mange år har vært aktive motstandere av det iranske styret, herunder også aktive medlemmer av de kurdiske partiene som anses som ulovlige av det iranske regimet. Situasjonen i Iran viser dessverre at deres frykt for forfølgelse ved retur er reell og berettiget.
NOAS er derfor bekymret for at iranske asylsøkere med endelig avslag risikerer å bli sendt tilbake med reell risiko for forfølgelse ved retur til Iran. Vi engasjerte oss derfor i 29 Iran-saker i 2025.
I tillegg har NOAS’ Domstolsprosjekt prøvd flere saker for domstolene.
Teheran. Foto: Sajad Nori/Unsplash
«Verifiseringer» fra ambassaden
I Iran-saker møter vi ikke helt sjeldent dokumenter, blant annet rettsdokumenter, som sendes til den iranske ambassaden for «verifisering». Utfallet av denne undersøkelsen består i at en iransk rådgiver som ambassaden har avtale med, gjennomgår dokumentene ved ambassaden og gir en uttalelse av dokumentenes ekthet. Hvis rådgiveren uttaler at dokumentene har feil ved seg og konkluderer med at de er falske, vil uttalelsen ofte være avgjørende for saken i negativ retning.
Vi har derfor satt fokus på dette i vårt arbeid og brukt ressurser på å få dokumentert om disse uttalelsene har tilstrekkelig kvalitet i forhold til den bevisvekten de får i enkeltsakene.
I 2025 har vi både i domstolen og i forvaltningen fått bevist at disse verifiseringsrapportene bør ha svært lav bevisverdi. Lagmannsretten har i to avgjørelser fra Domstolsprosjektet kommet til annet resultat enn verifiseringsrapportene fra ambassaden. Se NOAS’ Domstolsprosjektsak LB-2024-154923 og LB-2025-49213.
I flere tilfeller har det vist seg at vurderingene som ligger til grunn for ambassadens verifiseringsrapporter ikke stemmer.
I en nylig NOAS-sak, der det til slutt ble gitt flyktningtillatelse etter at søknaden først ble avslått, blant annet med henvisning til ambassadens «verifiseringsrapporter», ble rettsdokumenter sendt til ambassaden ikke mindre enn tre ganger, og ble avvist som falske av ambassadens rådgiver.
I desember 2025 ble det avholdt et møte på ambassaden sammen med klagerens advokat i Iran. Advokaten logget seg inn på Sana og fremviste rettsdokumentene, som samsvarte med de tidligere innsendte dokumentene i saken.
Ambassaden bekreftet da at dokumentene stemte overens med det som var registrert i Sana stikk i strid med tidligere uttalelser fra ambassadens rådgiver. Dokumentene var ekte.
Dette dokumenterer at ambassadens rådgivers uttalelser bør tillegges svært liten vekt i disse sakene, og også bør få betydning for tidligere saker som er avgjort med begrunnelse i ambassadens verifiseringsrapporter.
I januar 2026 ble utreiseplikten for iranere med utreiseplikt suspendert. Denne er nå forlenget til 20. september 2026.