Retur

Assistert retur er langt billigere og mer verdig enn tvangsretur. Allikevel har satsing på assistert retur uteblitt.

For lite satsing på assistert retur

Satsingen på assistert (tidligere kalt frivillig) retur har uteblitt, samtidig som regjeringen de siste årene har bevilget store summer til tvangsretur av personer uten lovlig opphold i Norge. Assistert retur er langt billigere, og en mer verdig løsning for den det gjelder, enn tvangsretur. 

Ifølge regjeringsplattformen fra januar 2019, ønsket Solberg III-regjeringen å legge til rette for flere assisterte returer. Det står at regjeringen vil «etablere program for frivillig retur i samarbeid med relevante organisasjoner». Det er foreløpig uklart hva et slikt program vil innebære, og når det skal implementeres.

NOAS’ erfaring er at mange asylsøkere ikke forstår hvorfor de har fått avslag, og har et stort behov for informasjon og veiledning. Forståelse for vedtaket, konsekvensene av avslaget og hva som er reelle fremtidige alternativer er viktig, og ofte en forutsetning for, at asylsøkere skal kunne velge assistert retur til hjemlandet.

Informasjon og veiledning til barnefamilier er særlig viktig, for å forberede både voksne og barn på at pågripelse, internering og tvangsretur til hjemlandet er en reell mulighet for mange, dersom de oversitter utreisefrist etter et endelig avslag. Informasjon og veiledning kan også bidra til at flere velger å søke om assistert retur, og dermed forebygge tvangsretur.

Mange asylsøkere kvier seg for å oppsøke norske myndigheter. De har ofte lavere terskel for å oppsøke organisasjoner de har tillit til, for å få informasjon og veiledning. Hittil har midler til uavhengig veiledning om sak, situasjon og assistert retur, som en mulighet etter endelig avslag, kun blitt gitt i avbrutte, korte perioder. Det har gjort det vanskelig å etablere og holde på kontakt og tillitsforhold mellom organisasjon og personer med endelig avslag. De fleste av dem lever i en skyggetilværelse preget av utrygghet og frykt for tvangsretur.

Det er behov for å etablere en fast veiledningstjeneste for asylsøkere med avslag, drevet av en uavhengig aktør. Et slikt tilbud må gjøres tilgjengelig for asylsøkere både i og utenfor mottak.

Psykisk syke isoleres på Trandum

Mange personer med avslag på asylsøknaden plasseres på Trandum utlendingsinternat i forbindelse med tvangsretur. På Trandum kan personer settes på sikkerhetsavdeling, som normalt innebærer isolasjon, på grunn av psykiske helseproblemer, selvskading eller selvmordsfare. Mindreårige har også vært plassert i denne avdelingen. 

Til tross for kritikk fra Sivilombudsmannen, er det ikke iverksatt tiltak for å hindre bruk av isolasjon overfor personer med alvorlige psykiske lidelser eller traumer. Ombudsmannen understreker at «bruk av isolasjon overfor personer med alvorlige psykiske helseutfordringer gir høy risiko for brudd på forbudet mot umenneskelig og nedverdigende behandling».

Det er et privat firma som yter helsetjenester på Trandum utlendingsinternat, etter kontrakt med Politiets utlendingsenhet (PU). Sivilombudsmannen har påpekt at det skaper «store rolleutfordringer å ha sykepleiere ansatt i politiet og et privat legefirma med PU som eneste oppdragsgiver», og anbefaler at det etableres en ordning som sikrer at helsetjenester gis av helsepersonell med faglig uavhengighet. Ombudsmannen mener også at helsetilbudet på Trandum fremstår som underdimensjonert for å kunne ivareta helsetilstanden til alle som interneres på en tilfredsstillende måte.

I desember 2019 besøkte Advokatforeningen, Legeforeningen og Psykologforeningen utlendingsinternatet på Trandum. Etter besøket konkluderte menneskerettighetsutvalgene i alle tre organisasjoner at helsetilbudet på Trandum langt fra var godt nok.

Norge har også, senest i 2019, mottatt kritikk fra Europarådets torturforebyggingskomité (CPT) for manglende helseoppfølging av internerte på Trandum. CPT er særlig opptatt av at alle internerte må tilbys en medisinsk undersøkelse umiddelbart etter ankomst på Trandum.

Tilsynsordning for tvangsreturer fortsatt ikke innført

Selv om Norge siden 2010 har vært forpliktet etter EUs returdirektiv til å føre et effektivt, uavhengig tilsyn med tvangsreturer, er det fortsatt ikke innført.

Tilsynsrådet for Trandum har fått mandatet utvidet, slik at rådet også skal føre tilsyn med tvangsreturer. I september 2019 sendte regjeringen et forslag til ny forskrift om tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatet på høring. Forslaget sikrer imidlertid ikke et uavhengig tilsyn. Justis- og beredskapsdepartementet, som har direkte instruksjonsmyndighet over organet som gjennomfører tvangsreturer (PU), skal oppnevne medlemmer til tilsynsrådet. Det utfordrer også uavhengigheten at tilsynsrådet ikke har egen sekretær, men betjenes av ansatt i PU, at rådets økonomiske midler administreres av PU og at deltakelse under tvansreturer organiseres av PU. Les NOAS’ høringssvar her.

Behov for returråd for barn

I rapporten Jeg har ikke gjort noe galt (2017), fant NOAS og Redd Barna at PU ved tvangsreturer ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til barnets beste, jamfør artikkel 3 i FNs barnekonvensjon. Rapporten viser at opplevelsen av (også forsøk på) tvangsretur fra Norge har langvarige konsekvenser for barna. Flere av barna sliter lang tid etterpå med frykt for politiet, søvnproblemer, manglende konsentrasjon på skolen og endret atferd. Barna beskriver særlig pågripelsen som en veldig skremmende opplevelse. 

Det er behov for et uavhengig returråd for å kvalitetssikre at tvangsreturer gjennomføres i tråd med hensynet til barnets beste. Britiske myndigheter har hatt et returråd siden 2010. Det britiske returrådet gir tilbakemeldinger på myndighetenes plan for hvordan pågripelse og tvangsretur av barn skal gjennomføres. Rådet består av sosialarbeidere, helsepersonell og andre eksperter på barns helse- og omsorgssituasjon. Rådet fungerer som en sikkerhetsventil, og bidrar til oppfyllelse av menneskerettslige forpliktelser i praksis.