Landprofiler 2025
Eritrea
Diktatur og menneskerettighetsbrudd
Eritrea er et land uten ytringsfrihet, forsamlingsfrihet, religionsfrihet eller bevegelsesfrihet. Forsvinninger, vilkårlige fengslinger og tortur er utbredt, og mange eritreere frykter forfølgelse fra myndighetene.
Eritreere var den tredje største gruppen blant asylsøkerne som kom til Norge i 2025. De aller fleste eritreiske asylsøkere til Norge har de siste årene fått beskyttelse på grunn av svært alvorlige brudd på menneskerettighetene i Eritrea. Blant de få som får avslag, skyldes det ofte tvil om hvorvidt de er borgere av Eritrea.
Brutal nasjonaltjeneste
Flertallet av eritreiske asylsøkere forteller at de har rømt fra eller klart å unnslippe den obligatoriske nasjonaltjenesten i landet, som kan omfatte både sivile og militære oppgaver. De risikerer alvorlige overgrep ved retur, fordi eritreiske myndigheter anser personer som har unndratt seg nasjonaltjenesten som politiske motstandere eller forrædere.
Eritreas deltakelse i krigen i Tigray i Etiopia, og den vedvarende spente sikkerhetssituasjonen i regionen, har bidratt til fortsatt mobilisering til nasjonaltjeneste. Til tross for våpenhvilen rapporteres det at myndighetene opprettholder et høyt mobiliseringsnivå, og at nasjonaltjenesten i praksis fortsatt er uforutsigbar og langvarig. Enkelte kilder, blant annet FNs spesialrapportør, har også rapportert at barn har blitt innkalt til militær trening og deltagelse strid i Tigray.
Forholdet mellom Eritrea og Etiopia er fortsatt preget av ustabilitet. Samtidig rapporteres det om en utsatt situasjon for eritreiske flyktninger i Etiopia, inkludert tilfeller av tvangsretur og manglende beskyttelse.
“Eritrea er et land uten ytringsfrihet, forsamlingsfrihet, religionsfrihetellerbevegelsesfrihet. ”
Avklaring fra Høyesterett om asyl for eritreere med oppholdstillatelse
Eritreere med andre typer oppholdstillatelse har de siste årene i stor grad fått avslag på asyl, også i tilfeller der det foreligger risiko for forfølgelse ved retur. Dette har vært basert på en instruks fra Justisdepartementet om at personer med oppholdstillatelse i Norge ikke anses å være i en aktuell beskyttelsessituasjon, fordi de ikke har en umiddelbar returplikt.
NOAS har ment at denne praksisen innebærer en feilaktig rettsanvendelse, og erklærte partshjelp i en sak som ble ført for domstolene. Lagmannsretten ga klager medhold, og saken ble anket til Høyesterett. I dom av mars 2026 (HR-2026-726-A) avklarte Høyesterett rettstilstanden. Selv om det foreløpig ikke foreligger nye vedtak etter dommen, legger NOAS til grunn at praksis må endres, og at sakene fremover vil måtte realitetsbehandles med en konkret vurdering av beskyttelsesbehovet.
Ingen tvangsreturer
Norge tvangsreturnerer ikke personer til Eritrea. En tvangsretur kan i seg selv føre til risiko for forfølgelse, fordi eritreiske myndigheter kan mistenke at personen har uttalt seg kritisk om det eritreiske regimet til norske myndigheter. En del eritreere med avslag har derfor bodd lenge i Norge, og flere asylsøkere NOAS bistår har bodd her i over 15 år, uten å få oppholdstillatelse.
