Landprofiler 2025

Etniske konflikter, økt usikkerhet og humanitære kriser

I etterkant av at Abiy Ahmed ble ny statsminister i Etiopia i 2018, ble det tent et kortvarig håp. Det ble inngått en fredsavtale med Eritrea etter 20 år fiendskap, og det ble gjennomført omfattende politiske endringer. Tusenvis av politiske fanger ble løslatt. Den politiske opposisjonen, som regjeringen tidligere stemplet som terrororganisasjoner, ble legalisert, og fikk mulighet til å delta i et nytt politisk samarbeid. For dette ble Ahmed i 2019 tildelt Nobels fredspris. Kun to uker etter pristildelingen brøt volden ut i den etiopiske hovedstaden Addis Abeba og i store deler av Oromia-regionen, og deretter brøt krigen i Tigray ut, som har krevd over 600 000 menneskeliv.

Siden har det blusset opp etniske konflikter mellom væpnede grupperinger og statlige styrker både i Oromia, Amahara og somaliregionen. Ifølge oversikten over humanitære behov fra 2025 trenger 21,4 millioner mennesker humanitær støtte i Etiopia, inkludert nesten 4,5 millioner personer som er på flukt i flere regioner i landet. Samtidig  er det innskrenkinger i de fleste demokratiske rettigheter, og flere og flere blir arrestert for å drive demokratisk arbeid og journalisme.

Etiopiske asylsøkere i Norge

Norge følger ikke UNHCRs landspesifikke returanbefalinger (UNHCR position on returns to Ethiopia).  UNHCR fraråder retur til områder som er berørt av konflikt^[1], og vurderer at personer som kommer fra disse områdene sannsynligvis har rett til beskyttelse som flyktninger^[2]. UNHCR fraråder videre internflukt som alternativ. ^[3]

Til tross for dette følger ikke UNE UNHCRs anbefalinger, og gir avslag også i saker som gjelder personer som kommer fra områder UNHCR^[4] fraråder retur til.

I Norge lever det derfor fortsatt flere etiopiske asylsøkere som har fått avslag på sin søknad om beskyttelse. Flere av dem har levd mange år i Norge, og har etablert seg med familie og barn.

NOAS engasjerte seg i 2025 i 30 Etiopia-saker, som gjaldt både asyl, utvisning, familieinnvandring og annet.

[1] Se avsnitt 33 i anbefalingene
[2] Se avsnitt 31 i anbefalingene
[3] Se avsnitt 34 i anbefalingene
[4] Se avsnitt 14-17 i anbefalingene om hvilke områder som er berørt

I tillegg har NOAS’ Domstolsprosjekt prøvd flere saker for domstolene. Av de rettskraftige avgjørelsene i 2025 fra NOAS Domstolsprosjekt vil vi særlig trekke frem:

• LB-2025-32772 av 30.12.2025
• TOSL-2025-8759 av 04.04.2025

I begge disse sakene var landinformasjon vesentlig for utfallet. Det har vært et generelt problem med usikker og til dels utdatert landinformasjon som forvaltningsvedtakene har basert seg på. NOAS bestilte i 2025 en oppdatert landfaglig rapport om Etiopia med særlig fokus på forholdene i Oromia. Rapporten er utarbeidet av professor ved University of Florida Terje Østebø, og har fått vesentlig betydning i vurderingen av risikoforholdene i Etiopia i rettsavgjørelsene.

Dette viser viktigheten av brede og oppdaterte landfaglige vurderinger, samt full prøvning av forvaltningens landfaglige vurdering.  

Du kan lese mer om dette i «Rettssikkerhet 2025».