Landprofiler 2024
Etiopla
Store endringer
I april 2018 ble Abiy Ahmed ny statsminister i Etiopia. Han inngikk en fredsavtale med Eritrea etter 20 år fiendskap, og gjennomførte omfattende endringer. Tusenvis av politiske fanger ble løslatt. Den politiske opposisjonen, som regjeringen tidligere stemplet som terrororganisasjoner, ble lovlige og fikk mulighet til å delta i et nytt politisk samarbeid.
Ahmed ble i 2019 tildelt Nobels fredspris for «sin innsats for fred og mellomstatlig samarbeid, og da særlig for sitt avgjørende initiativ for å løse grensekonflikten med nabolandet Eritrea». Det var en omdiskutert pris. Kun to uker etter pristildelingen, brøt volden ut i den etiopiske hovedstaden Addis Abeba og i store deler av Oromia-regionen. På grunn av den politiske og sikkerhetsmessige situasjonen i landet, besluttet både UDI og UNE å suspendere utreiseplikten til Etiopia fra november 2021 fram til 30. april 2022.
Krigsutbrudd
Bare i Tigray har krigen krevd over 600 000 menneskeliv, og bare i 2022 gikk over 100 000 liv tapt i kamphandlinger i Tigray, melder PRIO. Siri Aas Rustad er forsker ved PRIO og uttaler 7. juni 2023 at «krigen i Etiopia har resultert i flere døde som følge av kamphandlinger i 2022 enn krigene i Ukraina, Yemen, Myanmar, Nigeria, Somalia, Mali og Burkina Faso til sammen». I Etiopia er det i dag 3,5 millioner internt fordrevne på grunn av vold og væpnede konflikter og FNs nødhjelpskontor (OCHA) anslår at 20 millioner mennesker i landet trenger humanitær hjelp.
“Svært mange har mistet livet i krigen, og flere millioner har flyktet. ”
UNHCR landspesifikke anbefalinger fra mars 2022
UNHCR publiserte mars 2022 sine anbefalinger «UNHCR POSITION ON RETURNS TO ETHIOPIA» hvor de fraråder retur til områder som er berørt av konflikten[1] og anser også at de som kommer fra konfliktsituasjon sannsynligvis har rett til beskyttelse som flyktninger[2]. UNHCR fraråder videre internflukt [3]. UNE følger ikke UNHCR’s anbefalinger og gir avslag selv om de kommer fra områdene hvor UNHCR[4] fraråder retur. Dette også selv om det ikke er avholdt stornemndmøte i samsvar med utlendingsforskriftens § 16-4.
Utlendingsforskriftens § 16-4 annet ledd, tredje punktum slår fast følgende:
«Dersom praksis er i strid med formelle landspesifikke anbefalinger fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) om beskyttelse, eller det kan være aktuelt å etablere ny praksis i strid med slike anbefalinger, skal som hovedregel minst én representativ sak avgjøres i stornemnd, med mindre praksis er i samsvar med instruks fra departementet til Utlendingsdirektoratet»
Det er ikke gitt instruks fra departementet til Utlendingsdirektoratet i disse sakene og manglende avholdt stornemnd i minst en representativ sak innebærer etter NOAS syn – at UNE praksis for disse sakene er i strid med utlendingsforskriftens § 16-4.
Tvangsretur av etiopiske asylsøkere
Siden 2021 har det ikke blitt tvangsreturnert asylsøkere til Etiopia. Våren 2024 ble flere etiopiske asylsøkere med endelig avslag pågrepet og internert på Trandum av Politiets utlendingsenhet (PU). Dette skjedde i etterkant av klima- og miljøministerens statsbesøk i Etiopia, hvor det ble inngått avtaler til en verdi av nærmere 1 milliard kroner.
BLUE NILE FALLS, TIS ISSAT, ETIOPIA. FOTO: FOTYSTORY
NOAS arbeid med etiopiske asylsøkere
NOAS har engasjert seg i 23 Etiopiasaker i 2023 hvor mange av sakene er sammensatte saker, med både lang botid og tilknytning til Norge gjennom etablert familieliv. Noen opplever fortsatt en reell frykt for å være i fare ved en retur. Flere har fått vedtak om utvisning med innreiseforbud for oversittet utreisefrist, selv om sakene i perioder har vært berostilt og de har barn med tillatelse i Norge eller som er norske borgere.