Færre med opphold kun til 18 år

Etter en dramatisk økning i bruk av oppholdstillatelse kun fram til fylte 18 år i 2016 og 2017, var situasjonen langt bedre i 2019. I 2019 fikk kun fire barn som hadde flyktet alene til Norge denne tidsbegrensede oppholdstillatelsen. En slik tillatelse er i praksis et avslag, og norske myndigheter forventer retur til hjemlandet ved fylte 18 år.

En viktig årsak til økningen i bruk av tidsbegrensede oppholdstillatelser i 2016 og 2017, var at Stortinget – i strid med FNs flyktningkonvensjon, fjernet rimelighetsvilkåret i internfluktvurderingen i asylsaker. Det førte til at barn som ifølge flyktningkonvensjonen er flyktninger, kun fikk bli i Norge til 18-års dagen.  

I stedet for å gjeninnføre rimelighetsvilkåret, i tråd med Norges internasjonale forpliktelser, valgte Stortinget å innføre såkalte sårbarhetskriterier i behandlingen av enslige mindreårige. Men Barn som etter konvensjonen er flyktninger har krav på flyktningstatus i Norge, ikke en vurdering etter sårbarhetskriterier. Sårbarhetskriterier kan kun gi opphold på humanitært grunnlag, som gir færre rettigheter enn flyktningstatus. 

Begrenset opphold på grunn av identitet

Mange av barna som etter innføring av sårbarhetskriteriene ikke lenger gis opphold kun til fylte 18 år, får nå en ettårig tillatelse med begrensninger, fordi de ikke har lagt fram identitetsdokumenter. Begrensningene innebærer at tillatelsen må fornyes hvert år, og at den ikke gir grunnlag for permanent oppholdstillatelse eller familiegjenforening. 

I januar 2020 var ventetiden på fornyelse av tillatelser med begrensning på grunn av ID-tvil på 13 måneder, mens selve oppholdstillatelsen gjelder kun for ett år. Høsten 2019 var behandlingstiden enda lenger. Dette innebærer ytterligere usikkerhet om oppholdsgrunnlag og egen framtid for ungdommer som forventes å gjennomføre utdanning og integreres.

Begrensede tillatelser og uforsvarlig lang saksbehandlingstid i fornyelses-saker, skaper stor utrygghet og grunnleggende usikkerhet om videre opphold i Norge. Utrygghet og bekymring gjør det vanskeligere for ungdommene å konsentrere seg om skolen, og hemmer integrering. NOAS gjennomførte i 2019 en kartlegging av situasjonen til en gruppe ungdommer med begrensede tillatelser. Rapport om deres situasjon lanseres i april 2020.

Dom om aldersvurderinger

NOAS og mange andre aktører har i en årrekke kritisert norske myndigheters aldersvurderingspraksis for ikke å ivareta rettssikkerheten til barn på flukt. Feilvurdering av alder kan føre til at barn vurderes som voksne og tvangssendes til hjemlandet i strid med Norges internasjonale forpliktelser.

I november 2017 falt en knusende tingrettsdom over utlendingsforvaltningens aldersvurderinger, der staten tapte på alle punkter. Oslo tingrett konkluderte at «Utlendingsnemndas avgjørelser i samtlige fem saker er basert på uriktig rettsanvendelse, feil faktum, og uriktig bevisvurdering.» Retten mente det var gjennomført medisinske aldersundersøkelser uten rettslig grunnlag. Rettens vurderinger var i tråd med rapporten om aldersvurderinger utgitt av NOAS og Redd Barna i 2016.

Staten anket tingrettsdommen, og lagmannsretten kom i april 2019 til et annet resultat enn tingretten.

Saken ble anket videre til Høyesterett, som i desember 2019 konkluderte at det ikke er et skjerpet beviskrav for vurdering av alder. Beviskravet er ifølge Høyesterett sannsynlighetsovervekt. Det betyr at UDI og UNE kan legge til grunn at en asylsøker er voksen, dersom UDI/UNE mener det er mest sannsynlig (mer enn 50 prosent sannsynlig). Andre problemstillinger om aldersvurderinger enn beviskravet ble ikke behandlet i Høyesterett.

Omsorg i strid med Barnekonvensjonen

I november 2019 fylte FNs barnekonvensjon 30 år. Konvensjonen har bidratt til å forbedre livet til millioner av barn verden over. Men i Norge brytes fortsatt barns rettigheter på utlendingsfeltet.

Mens omsorgstilbudet til enslige mindreårige asylsøkere under 15 år er regulert i barnevernloven, og det stilles krav til bemanning, tilsyn og materiell standard, er omsorgstilbudet til dem mellom 15 og 18 år verken regulert i lov eller forskrift. Barna mellom 15 og 18 år bor på asylmottak, under Utlendingsdirektoratets (UDIs) omsorgsansvar.

Nasjonal institusjon for menneskerettigheter (NIM), som er underlagt og rapporterer til Stortinget, har konkludert at enslige mindreårige asylsøkere over 15 år utsettes for usaklig forskjellsbehandling – og at Norge derfor bryter FNs barnekonvensjon. Omsorgssituasjonen for barna har vært en gjenganger i merknadene fra FNs barnekomité. Også FNs menneskerettighetskomité og FNs torturkomité har kritisert Norge for behandlingen av denne gruppen barn.

I desember 2019 la regjeringen fram et forslag om lov- og forskriftsfesting av omsorgsansvaret for enslige, mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år som bor i mottak. I høringsnotatet fastholder departementet at «dagens nivå på den omsorgen som utøves og gjeldende standard på mottakene opprettholdes».

Behov for evaluering av representantordningen

Rapporter fra Fafo, UNHCR, UNICEF og NTNU/NOAS synliggjør behovet for at representant- og vergeordningen for enslige mindreårige asylsøkere evalueres av en uavhengig instans.

I følge rapportene tolker og utfører representantene sitt mandat ulikt. Rapportene avdekker vilkårlighet og betydelige forskjeller i oppfølgingen av barna. Kvaliteten på representantenes oppfølging varierer i stor grad. Flesteparten av barna UNHCR snakket med i forbindelse med rapporten, fortalte at de fikk liten eller ingen oppfølging fra representanten. UNICEF konkluderer i sin rapport at representantene ikke opererer med tilstrekkelig uavhengighet fra asylmyndighetene, og anbefaler at Norge evaluerer rollen og ansvarsområdene til representanter.