Landprofiler 2021
Irak
Ustabil sikkerhetssituasjon
Selv om Den islamske staten (IS) ikke lenger kontrollerer landområder i Irak, utgjør den militante islamistgruppen en alvorlig terrortrussel. IS endret strategi i 2016, fra tradisjonell krigføring til daglige terrorangrep. Angrepene er etterfulgt av arrestasjoner av terrormistenkte. Omfanget av vilkårlige arrestasjoner og tortur av mistenkte har vært stort, særlig i Bagdad. Sikkerhetssituasjonen er imidlertid vesentlig forbedret de siste tre årene.
Etter en praksisendring i januar 2017, har UDI antatt at de fleste sunnimuslimske mannlige asylsøkere ved en retur til Bagdad vil kunne risikere forfølgelse fra sjia-militser og/eller irakiske sikkerhetsmyndigheter. En sunnimuslimsk mann fra Bagdad vil anses å ha et beskyttelsesbehov, med mindre han er i en beskyttet posisjon på grunn av eksempelvis klantilhørighet, familiebakgrunn eller politiske forbindelser.
Les mer fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) om sikkerhetssituasjonen i Irak generelt og Bagdad spesielt.
UNE med strengere praksis enn UDI
UNE avslår fortsatt asylsakene til sunnimuslimske menn fra Bagdad som fikk avslag fra UDI før praksisendringen i 2017, i samsvar med to stornemndvedtak fra juni 2015. UNE mener fortsatt at kun personene som er utsatt av individuelle grunner har krav på beskyttelse. I saker der asylsøkeren åpenbart ikke er i en beskyttet posisjon (på grunn av klantilhørighet, familiebakgrunn, politiske forbindelser eller andre ressurser), mener UNE at den generelle situasjonen i seg selv ikke gir grunnlag for beskyttelse – i direkte motstrid til UDIs praksis.
Henvises til internfluktI
Internflukt innebærer at asylsøkere som risikerer forfølgelse på hjemstedet, likevel får avslag og henvises til en annen del av hjemlandet som norske myndigheter anser som trygg. Tidligere ble sunnimuslimer fra IS-kontrollerte områder henvist til internflukt i Bagdad. I 2017 endret utlendingsforvaltningen praksis, og henviser nå ikke lenger til internflukt i disse sakene – men gir i stedet beskyttelse.
“Selv om Den islamske staten (IS) ikke lenger kontrollerer landområder i Irak, utgjør den militante islamistgruppen en alvorlig terrortrussel.”
Denne praksisen er i samsvar med UNHCRs anbefalinger fra januar 2021. Personer fra tidligere IS-kontrollerte områder kan ifølge UNHCR ikke henvises til internflukt til Bagdad. Alle personer som skal bo i Bagdad, må ha to sponsorer i det aktuelle nabolaget. De må også ha et støttebrev fra den lokale mukhtaren (den lokale samfunnslederen).
Mange kristne, jesidier og kurdere henvises imidlertid til internflukt i de kurdiske områdene i Nord-Irak. Norsk asylpraksis overfor irakere påvirkes av at Norge ikke lenger gjør noen vurdering av om det er rimelig å henvise asylsøkerne til internfluktområdet. Sårbare grupper henvises nå til internflukt i kurdiske områder, og flere av de mest sårbare irakiske asylsøkerne får dermed avslag. Ikke minst rammes flere jesidier enn tidligere, som opplever store problemer med å etablere seg i kurdiske områder. Kurdistan-regionen fremstår som mer tilgjengelig for innreise enn tidligere, men det kan kreves sponsor for å få bosettingstillatelse.
Enslige kvinner og palestinere fra Irak får beskyttelse
Irakiske kvinner får beskyttelse hvis de kan sannsynliggjøre at de ikke har mannlig nettverk som kan beskytte dem på returstedet. Palestinere i Irak er særlig utsatt i den pågående konflikten, og blir som regel ansett å ha et beskyttelsesbehov av norske myndigheter. Det finnes ikke internfluktalternativer for palestinere i Irak.