En stor takk – og et stort «men»
Refleksjoner fra generalsekretæren i NOAS, Pål Nesse.
“Spesielt positivt er det at det politiske Norge har stått samlet om ønsket om å ta imot de ukrainske flyktningene på en god måte.”
Norge har gjort en formidabel innsats i møte med de nærmere 50 000 ukrainske flyktningene som har søkt beskyttelse her. La oss inkludere andre flyktninger i velviljen!
Et drøyt år har gått siden Russland angrep Ukraina. Aldri før har Norge tatt imot så mange flyktninger. Vi har sett stor velvilje og engasjement – både blant det norske folk, kommuner, Storting og regjering – for å stille opp for mennesker på flukt.
Myndighetene har jobbet raskt og bidratt i en europeisk dugnad
Kort tid etter krigen brøt ut, besluttet regjeringen å innføre midlertidig kollektiv beskyttelse for ukrainere. NOAS understreket viktigheten av å få på plass dette for å sikre at Norge handler raskt og raust i en situasjon der millioner var drevet på flukt bare i løpet av noen dager.
Politiets Utlendingsenhet og UDI snudde seg fort rundt og viste at de faktisk hadde tatt lærdom av den langt mer kaotiske håndteringen av syriske flyktninger i 2015. Beredskapsplaner ble gjennomført med nødvendig improvisasjon når kart og terreng ikke stemte. For eksempel at vi aldri har hatt en flyktninggruppe som inkluderte 90% kvinner og barn.
Spesielt positivt er det at det politiske Norge har stått samlet om ønsket om å ta imot de ukrainske flyktningene på en god måte. Både regjeringen og politikere fra alle partier har opprettholdt en positiv holdning og konstruktiv retorikk i møte med utfordringer. Det har bidratt til å finne gode løsninger, og til en positiv holdning til ukrainere også i befolkningen generelt.
Kommuner har stilt opp med hjertevarme og fleksibilitet
Kommuner over hele landet stod klare fra dag én for å ta imot ukrainske flyktninger. Noen måneder senere ventet de imidlertid fortsatt – og lurte på hvor i all verden flyktningene ble av.
Tre måneder etter krigen brøt ut, hadde nærmere 14 000 ukrainere fått kollektiv beskyttelse i Norge. Kun rundt 3 600 hadde flyttet fra asylmottak og blitt bosatt i en kommune.
Men etter en treg start, fikk Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) også opp farten. Prosedyrer ble forenklet og byråkratiet redusert. Ventetiden fra innvilgelsen av oppholdstillatelse til bosetting har gått kraftig ned, og rekordmange ble bosatt over hele landet i 2022.
Alt trenger ikke å være klappet og klart. Det er viktig å improvisere. Om folk må dele rom og bo litt trangere, er det uproblematisk.”
Veien videre
Krigen i Ukraina er ikke over, og vi vil uten tvil møte utfordringer i året som kommer.
UDI forventer at 40 000 ukrainske flyktningene kommer til Norge i år, og flere kommuner sliter allerede med å skaffe boliger til ukrainere.
Vi kan ikke miste motet og endre holdning i møte med utfordringer fremover. La oss heller bruke kreativiteten til å komme opp med mulige løsninger.
«Alt trenger ikke å være klappet og klart. Det er viktig å improvisere. Om folk må dele rom og bo litt trangere, er det uproblematisk. Hjerterom og innsatsvilje er viktigst» gjentar vi stadig i NOAS.
Flyktningene må raskest mulig bli del av et fellesskap og starte et normalt liv i kommunene, framfor å vente i passivitet på et mottak. For det er absolutt ingen tjent med – verken flyktningene selv eller skattebetalerne.
Innsatsen må fortsette
Det har vært et skjebneår med krig og krigsforbrytelser, ødeleggelser og drap i et omfang vi ikke har sett på vårt kontinent siden krigene i tidligere Jugoslavia på nitti-tallet, ja kanskje siden andre verdenskrig.
Sivilbefolkningen har blitt et mål i seg selv. Millioner har mistet sine hjem. Og altfor mange har mistet noen de er glad i.
Ukraina-krisen har samtidig vist oss verdien av dugnadsånd og samarbeid på tvers av kommuner, etater og landegrenser.
Vi kan hvis vi vil!
La oss ta med denne godviljen og fleksibiliteten videre i møte med utfordringene i året som kommer. Og sist, men ikke minst, la måten vi behandler ukrainere på, sette standard for flyktninger også fra andre land.
Dessverre erfarer vi at flyktninger fra andre konflikter ikke håndteres med samme raushet. I motsetning til ukrainerne er fortsatt politikken ofte at vi skal være så strenge vi bare kan – så færrest mulig flyktninger velger Norge som frihavn. Fremfor samarbeid om felles internasjonal ansvarsdeling, er vi mest opptatt av å fremstå «streng og rettferdig».
Er realiteten at vi holder på «streng», men dropper «rettferdig»?
I denne rapporten vektlegger vi NOAS’ arbeid med rettshjelp og rettssikkerhet. Vi erfarer at det fortsatt er store svakheter vi mener ikke er en rettsstat verdig. Dem ber vi deg lese mer om i sidene som følger.
Vi tar med våre erfaringer til lovgivere og beslutningstagere for å synliggjøre svakhetene. Jeg håper vi kan skryte av våre myndigheter på dette området i neste års rapport. Det gjenstår å se…
Pål Nesse
Generalsekretær