Psykisk syke isoleres på Trandum

Mange personer med avslag på asylsøknaden plasseres på Trandum utlendingsinternat i forbindelse med tvangsretur. På Trandum kan personer settes på sikkerhetsavdeling, som normalt innebærer isolasjon, på grunn av psykiske helseproblemer, selvskading eller selvmordsfare. Mindreårige har også vært plassert i denne avdelingen.

Til tross for kritikk fra Sivilombudsmannen, er det ikke iverksatt tiltak for å hindre bruk av isolasjon overfor personer med alvorlige psykiske lidelser eller traumer. Ombudsmannen understreker at «bruk av isolasjon overfor personer med alvorlige psykiske helseutfordringer gir høy risiko for brudd på forbudet mot umenneskelig og nedverdigende behandling».

Sviktende helsetjenester

Det er et privat firma som yter helsetjenester på Trandum utlendingsinternat, etter kontrakt med Politiets utlendingsenhet (PU). Sivilombudsmannen har påpekt at det skaper «store rolleutfordringer å ha sykepleiere ansatt i politiet og et privat legefirma med PU som eneste oppdragsgiver», og anbefaler at det etableres en ordning som sikrer at helsetjenester gis av helsepersonell med faglig uavhengighet. Ombudsmannen mener også at helsetilbudet på Trandum fremstår som underdimensjonert for å kunne ivareta helsetilstanden til alle som interneres på en tilfredsstillende måte.

I desember 2019 besøkte Advokatforeningen, Legeforeningen og Psykologforeningen utlendingsinternatet på Trandum. Etter besøket konkluderte menneskerettighetsutvalgene i alle tre organisasjoner at helsetilbudet på Trandum langt fra var godt nok.

Norge har, senest i 2019, mottatt kritikk fra Europarådets torturforebyggingskomité (CPT) for manglende helseoppfølging av internerte på Trandum. CPT er særlig opptatt av at alle internerte må tilbys en medisinsk undersøkelse umiddelbart etter ankomst på Trandum.

Tilsynsrådet for Trandum melder også i sin årsrapport for 2020 at helsetjenestene på Trandum må forbedres for å oppfylle de internertes rettigheter.

Ingen uavhengig tilsynsordning for tvangsreturer

Selv om Norge siden 2010 har vært forpliktet etter EUs returdirektiv til å føre et effektivt, uavhengig tilsyn med tvangsreturer, er det fortsatt ikke innført. 

Tilsynsrådet for Trandum har fått mandatet utvidet, slik at rådet også skal føre tilsyn med tvangsreturer. I september 2019 sendte regjeringen et forslag til ny forskrift om tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatet på høring.

Forslaget sikrer imidlertid ikke et uavhengig tilsyn. Justis- og beredskapsdepartementet, som har direkte instruksjonsmyndighet over organet som gjennomfører tvangsreturer (PU), skal oppnevne medlemmer til tilsynsrådet. Det utfordrer også uavhengigheten at tilsynsrådet ikke har egen sekretær, men betjenes av ansatt i PU, at rådets økonomiske midler administreres av PU, og at deltakelse under tvangsreturer organiseres av PU. Les NOAS’ høringssvar her.

Tilsynsrådet mener selv at den foreslåtte oppgaven med tilsyn av tvangsreturer er svært omfattende i forhold til de ressurser som i dag er avsatt til Tilsynsrådet, og at det derfor er en fare for at tilsyn med tvangsreturer vil kunne gå utover andre oppgaver som Tilsynsrådet har.

Over ett år etter at forslagets høringsfrist utgikk, er saken fortsatt til behandling i departementet.

Etterlengtet satsing på assistert retur

Satsingen på assistert (tidligere kalt frivillig) retur har vært for liten, samtidig som regjeringen de siste årene har bevilget store summer til tvangsretur av personer uten lovlig opphold i Norge. Assistert retur er langt billigere, og en mer verdig løsning for den det gjelder, enn tvangsretur. 

Ifølge regjeringsplattformen fra januar 2019, ønsket Solberg III-regjeringen å legge til rette for flere assisterte returer. Det står at regjeringen vil «etablere program for frivillig retur i samarbeid med relevante organisasjoner».

Mange asylsøkere forstår ikke hvorfor de har fått avslag, og har et stort behov for informasjon og veiledning. Realitetsorientering etter endelig avslag er viktig for å forstå egen asylsak og situasjon, og er ofte en forutsetning for at asylsøkere skal velge å reise tilbake til hjemlandet og at tvangsretur dermed unngås.

Informasjon og veiledning til barnefamilier er særlig viktig, for å forberede både voksne og barn på at pågripelse, internering og tvangsretur til hjemlandet er en reell mulighet for mange, dersom de oversitter utreisefrist etter et endelig avslag. Barn informeres i liten grad av foreldrene om avslag, og manglende forståelse for egen situasjonen er skadelig for barns helse.

Asylsøkere har lavere terskel for å oppsøke aktører de har tillit til, som har taushetsplikt, for informasjon og veiledning.

NOAS driver et veiledningsprosjekt for personer med avslag, med økonomisk støtte fra UDI. En utfordring har vært at midler til slik veiledning har blitt gitt i avbrutte og korte perioder. Det har gjort det vanskelig å etablere nødvendig kontakt og tillit blant asylsøkere. 

I februar 2021 utlyste endelig UDI avtaler om informasjon- og veiledningstjenester av lengre varighet. Avtalene har en varighet på fire år, med mulighet for forlengelse i ytterligere to år.