Landprofiler 2025
Syria
Endret situasjon for syriske asylsøkere
Etter Assad-regimets fall i desember 2024 besluttet Utlendingsdirektoratet (UDI) raskt å sette alle asylsøknader fra syrere på vent. Et halvt år senere besluttet Justisdepartementet formelt å sette sakene i bero etter utlendingsloven § 33. I desember 2025 ble det klart at berostillingen ikke ville bli forlenget. Bakgrunnen var at UDI mente det forelå tilstrekkelig informasjon om forholdene i Syria etter maktovertakelsen. UDI og UNE opphevet suspensjonen av utreiseplikten til Syria den 22.01.2026, og har besluttet at tvangsreturer vil kunne gjennomføres overfor personer med endelig vedtak om utreiseplikt.
Fremdeles viser statistikken at det ikke er fattet mange vedtak i 2026. Per 01.05.2026 hadde UDI fattet 40 vedtak der asylsøknadene hadde blitt realitetsbehandlet i Norge. I denne gruppen ble seks søknader innvilget, mens det ble fattet 34 avslag. Før Assad-regimets fall fikk alle syriske asylsøkere innvilget sine søknader i Norge. De fleste fikk flyktningsstatus. Noen ble ekskludert fra flyktningstatus og fikk i stedet en annen oppholdstillatelse på grunn av vern mot retur. Etter regimets fall har den generelle sikkerhetssituasjonen i Syria bedret seg. Fremover innebærer dette at vurderingen av den enkeltes behov for beskyttelse i større grad vil avgjøres av individuelle risikofaktorer.
Situasjonen på bakken
I løpet av 2025 og i starten av 2026 har det begynt å komme mer utfyllende landinformasjon om endringene i sikkerhetssituasjonen siden Assad-regimets fall. Generelt rapporteres det om langt færre konfliktrelaterte voldshendelser, men overgrep mot sivile har vedvart i 2025. Samtidig rapporteres det om utbredt kriminalitet og angrep fra ekstremistgrupper. De geografiske forskjellene er store. Den humanitære situasjonen i Syria er kritisk etter 14 år med krig, og selv om stabiliseringen skulle vedvare over tid, vil det ta lang tid å reparere ødeleggelsene og til landet kan bygges opp igjen.
EUAA har i sin rapport fra desember 2025 pekt på profiler som det er sannsynlig at vil risikere forfølgelse i Syria, herunder personer som tilhører LGBTQ+-gruppen og de som fremstår som å ha tilknytning til IS. Videre peker rapporten på personer som er utsatt på grunn av risikofaktorer som tilknytning til det forrige regimet, journalister, kurdere, alawitter, drusere, kvinner og barn.
Aleppo. Foto: Privat
Veien videre
Berostillingen av alle asylsøknader fra syriske statsborgere og statsløse fra Syria har gjort at mange søknader er flere år gamle. Den langvarige midlertidigheten på mottak har vært en stor belastning for søkerne. At de som ikke hadde hatt asylintervju også mistet retten til å jobbe i ventetiden, har forsterket den psykiske belastningen. Mange har også vært fraskilt familien sin over lang tid, uten mulighet til å søke om gjenforening. Det påvirker også fremtidige søknader fra barn som i løpet av ventetiden har blitt over 18 år.
Justisdepartementet har nylig instruert UDI om behandlingen av saker etter utlendingsloven § 38 der søkeren er fra Syria. UDI instrueres blant annet til å vurdere å bruke adgangen til å begrense oppholdstillatelser etter femte ledd hvis «behovet er midlertidig», fordi det er grunn til å tro at forholdene i landet vil bedre seg innen utløpet av tillatelsen. Det er kun hvis en tillatelse er fornyet gjentatte ganger at UDI skal vurdere om det bør gis en ordinær tillatelse. NOAS er bekymret for at instruksen fører til enda mer midlertidighet og dermed dårligere integrering og økt familiesplittelse.
Videre gir vedtakene vi allerede har sett om avslag for syriske asylsøkere grunn til bekymring for at det foretas for lite grundige risikovurderinger. Dette fordi UDI i for liten grad ser de ulike risikofaktorene ved den enkelte søker i sammenheng. Det fører til at det i realiteten stilles høyere krav til risikoen enn det som faktisk kreves for å ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse ved retur.