Landprofiler 2025
Ukraina
Beskyttelse for ukrainere i Norge
Siden Russland gikk til angrep på Ukraina 24. februar 2022 har det vært innført særregler om kollektiv beskyttelse for ukrainere som flyktet fra hjemlandet og søkte beskyttelse i Norge. Kollektiv beskyttelse er et unntak fra hovedregelen om at asylsøkeres beskyttelsesbehov skal vurderes individuelt, og ordningen effektiviserer saksbehandlingen av det store antallet ukrainere med behov for beskyttelse. I mars i år ble det klart at ordningen ble forlenget en siste gang, frem til mars 2027.
Hvis en asylsøker fra Ukraina fyller vilkårene for kollektiv beskyttelse, vil søknaden om internasjonal beskyttelse settes i bero frem til ordningen etter hvert slutter å gjelde eller søkeren har hatt kollektiv beskyttelse i fem år. Ukrainere som ikke fyller vilkårene for kollektiv beskyttelse, havner i samme prosedyrer som asylsøkere fra andre land. Det betyr at regler om trygge tredjeland og Dublin-III-forordningen kommer til anvendelse, og at de plasseres på asylmottak mens de venter på asylintervju, før UDI avgjør om søknaden skal innvilges.
Nye innstramminger i kollektiv beskyttelse for ukrainske menn i 2026
Regjeringen har i år hasteinnført nye innstramminger i ordningen med kollektiv beskyttelse. Endringene ble sendt på høring med to ukers høringsfrist, og trådte i kraft for søknader som leveres etter 04.05.2026, bare to måneder etter at forslaget ble sendt på høring.
Ukrainske menn mellom 18 og 60 år får ikke lenger kollektiv beskyttelse i Norge. Unntak gjelder i noen avgrensede tilfeller; menn som kan dokumentere at de er fritatt fra alle former for tjenestegjøring på individuelt grunnlag, og menn som åpenbart er ute av stand til å tjenestegjøre. Videre gjøres det unntak for menn som er verge eller har foreldreansvar for barn i Norge som kan sannsynliggjøre at de skal ha aleneomsorg for barnet i Norge. Innstrammingene gjelder heller ikke overfor Medevac-pasienter eller deres pårørende.
Avslag i tilnærmet alle søknader om internasjonal beskyttelse i 2025
UDIs statistikk for 2025 viser at det ikke ble gitt flyktningsstatus i noen av sakene direktoratet behandlet i fjor. Det ble samtidig gitt 606 avslag. Det ble gitt opphold på humanitært grunnlag i fem saker, det vil si på grunn av sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til Norge, jf. utlendingsloven § 38. Statistikken viser også at 1 025 søkere trakk eller fikk sine saker henlagt.
Kyiv i solskinn. Foto: Glib Albovsky/Unsplash
Veien videre
Per 01.05.2026 er det 86 184 ukrainere med kollektiv beskyttelse i Norge. Kollektiv beskyttelse danner ikke grunnlag for permanent opphold i landet, og ordningen forutsetter derfor at de som ikke har et individuelt beskyttelsesbehov, og som ikke har fått innvilget en annen oppholdstillatelse i Norge, for eksempel gjennom faglært arbeid eller familieinnvandring, skal returnere når ordningen slutter å gjelde. Forskning viser imidlertid at bare 11 prosent av ukrainske flyktninger i Norge sier de ønsker å returnere til Ukraina når det blir fred.
Det er vanskelig å se for seg at utlendingsmyndighetene er rustet til å behandle 86 184 individuelle asylsøknader, slik utlendingsloven § 34 tredje ledd forutsetter at skal skje hvis «utlendingen innen en fastsatt frist uttrykkelig tilkjennegir et ønske om det». Det er imidlertid så langt ikke gitt signaler om at det vil innføres noen andre ordninger.
Usikkerheten om videre opphold i Norge er en stor belastning for mange ukrainere i Norge som gjennom mange år her har blitt integrert i sine lokalsamfunn. NOAS mener at barna som har vokst opp i Norge i løpet av ordningen med kollektiv beskyttelse må få opphold på grunn av deres tilknytning til Norge, i tråd med regelverket for lengeværende barn, selv om familien ikke fyller vilkår for beskyttelse eller andre tillatelser når ordningen slutter å gjelde.