Rikets tilstand 2024 – Flyktningbeskyttelse og rettsikkerhet under press
Les Rikets tilstand 2024 her!
Oppsummering av året 2023 for Rikets tilstand av Generalsekretær Mads H. Almaas
Denne rapporten har blitt ferdigstilt rett etter fremleggelsen av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025. Signalene som gis i dette budsjettet, er en alvorlig påminnelse om det som har vært en bekymringsfull utvikling over tid, som denne høsten akselerer kraftig og representerer samtidig et brudd med historien.
Ute i verden er rekordmange på flukt, men vi skal huske på at de aller fleste er på flukt i eget land eller til nabolandene. Samtidig er Norge vertsland for rekordmange flyktninger fra Ukraina; ikke urimelig når det er krig i vårt eget nabolag. Det er på samme tid ganske få mennesker fra andre deler av verden som finner veien helt frem hit og banker på Norges dør og ber om beskyttelse.
I denne situasjonen har regjeringen innstilt på at Norge skal ta imot rekordfå kvoteflyktninger. Dette begrunnes med det høye antallet ukrainere. Ikke bare setter man beskyttelsesbehovene til to sårbare grupper opp mot hverandre, men Norge går fra å ha vært en støttespiller og solidarisk bidragsyter til UNHCR’s kvoteordning til å gå foran med et dårlig eksempel; Verdens rikeste land kan bare ta imot 200 kvoteflyktninger i 2025. Denne ordningen skal være en mekanisme som sikrer de mest sårbare beskyttelse. Norge gjør det dermed lettere for andre å bli med på kappløpet mot bunnen.
Siste ukers politiske vinder trekker opp et dystert bakteppe når rapporten for 2023 skal lanseres. Når vi ser tilbake på fjoråret, så ser vi tydelig at dagens situasjon begynte å ta form tidligere, med press på kvoteordningen og innstramninger overfor ukrainerne.
Verden er stor, og mange konflikter sender folk på flukt, noen også over lange avstander. Her er noen eksempler fra tre av de mest aktuelle landene når det gjelder ankomster til Norge:
Ukraina
Gjennom hele 2023 tilstod Norge kollektiv beskyttelse til ukrainere, men innstramninger ble annonsert på tampen av fjoråret. Det gjladt også andledningen til å reise hjem på besøk. På den ene siden gjør dette at man likebehandler ukrainere med andre flyktninggrupper, men det vil også føre til at flere vil velge å bli i Norge den dagen en retur blir mulig.
I NOAS anerkjenner vi den enorme dugnaden Norge er med på, i et antall vi aldri tidligere har opplevd. Vi ser likevel med bekymring på usikkerheten som oppstår både i forhold til kollektiv beskyttelse og utvidet midlertidighet for folks liv, samtidig som man igangsetter individuell prøving. Vi vet at dette vil avstedkomme økende pågang til NOAS. Det har vært en gryende økning over tid, og dette vil tilta inn i det neste året.
Eritrea
Landet har i mange år sendt mennesker på flukt. Et repressivt regime sørger for at dette fortsetter. Likevel ser vi gjentatte eksempler på at eritreere som får avslag på asylsøknaden, men får oppholdstillatelse i Norge. Disse må, for regularisere sitt opphold i Norge, kontakte myndighetene i landet man har flyktet fra for å få pass. For å få dette dokumentet må de undertegne på at de angrer på sitt valg og betale en livsvarig skatt til de samme myndighetene. Dermed drives mennesker som ikke har fått asyl, men som heller ikke kan vende tilbake inn armene på sine undertrykkere, til å bidra til å finansiere regimets fortsatte eksistens.
Gaza
Krigen på Gaza som begynte i oktober 2023, har forårsaket massive menneskelige lidelser. De oppmykninger som Norge innførte på slutten av fjoråret, har vist seg lite effektive, all den tid man måtte komme seg fra Gaza og til Egypt på egenhånd. Dermed er det svært få som har kunnet benytte seg av den relative oppmykningen. Andre europeiske stater har klart det, og vi mener Norge kunne ha tilrettelagt mer.
Utlendingsinternatet på Trandum:
Staten ble senest dømt for menneskerettsbrudd på utlendingsinternatet i en dom fra Borgarting lagmannsrett avsagt i oktober 2023. Dommen er ble rettskraftig i 2024, ettersom statens anke ble avvist av Høyesteretts ankeutvalg i august 2024. Lagmannsretten konkluderte at de rutinemessige kroppsvisiteringene krenket forbudet mot umenneskelig behandling og at omfanget av den rutinemessige innlåsingen var i strid med retten til privatliv. Vi venter spent på neste tilsynsrapport.
Det har også vært rettet alvorlige bekymringer knyttet til den helsetjenesten som var tilgjengelig og dennes uavhengighet, da denne var en innkjøpt tjeneste på anbud. Det var en budsjettavtale inngått i 2022 enige om at helsetjenesten på Trandum skal legges under den offentlige helsetjenesten i Ullensaker kommune og at overføringen skulle skje senest 1. juli 2023. Siste er at dette trer i kraft fra januar 2025, altså en forsinkelse på halvannet år.
Statsløse
Statsløse i Norge uten oppholdstillatelse som ikke har noen stat de kan returnere til er rettighetsløse. Norge bryter FN-konvensjon om statsløse.
FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) utga i 2024 en rapport om statsløse i Norge. Ifølge rapporten strider norsk lovgivning og praksis på flere områder med FNs konvensjon om statsløses stilling av 1954, som Norge er tilsluttet. Norge bør, som andre land i Europa, anstrenge seg for å ordne opp i denne situasjonen.
Enslige mindreårige med midlertidig opphold:
Etter vedtak i Stortinget i 2017 om å innføre såkalte «sårbarhetskriterier», har antall barn som får opphold kun til 18 år heldigvis gått kraftig ned. Men hjemmelen for å fortsette denne praksisen finnes fortsatt. NOAS mener denne bør fjernes permanent.
Tilbakekall av oppholdstillatelse og statsborgerskap
Å få tilbakekalt oppholdstillatelsen eller statsborgerskapet innebærer å miste retten til å oppholde seg i Norge. Oppholdstillatelse eller statsborgerskap kan tilbakekalles dersom norske myndigheter mener det er gitt uriktige opplysninger om identitet eller andre avgjørende forhold, eller slike opplysninger har blitt holdt tilbake.
I flere år har både regjeringene Solberg og Støre prioritert saker om tilbakekall høyt. Utlendingsdirektoratet (UDI) opprettet 1640 nye saker om tilbakekall av midlertidig oppholdstillatelse, permanent oppholdstillatelse eller statsborgerskap i 2023.
Saksbehandlingstiden i sakene kan være svært lang, og personene det gjelder må leve i flere år med stor usikkerhet om det videre livet i Norge. NOAS erfarer at flere av sakene gjelder (tidligere) enslige mindreårige. Disse menneskene får sine liv satt på vent mens saken utredes. De får ikke fornyet oppholdstillatelsen eller reisebevis. De har ikke rett til gratis rettshjelp. Sivilombudet har reagert både på svært lang saksbehandlingstid og lovstridige instrukser. UDI henla mange av de eldste sakene i 2023.
Ansvaret for enslige mindreårige mellom 15 og 18 år
En god nyhet som kom høsten 2024; alt ligger til rette for ansvaret for enslige mindreårige i alderen 15-18 år endelig skal overføres til Barnevernet, og ikke lenger UDI. NOAS har jobbet for dette i nærmere 20 år. Det er ingen som kan føre faglige argumenter for at det er slik, og det er på høy tid at det ordnes opp i.
Inn mot 2025:
Ved rapportens fremleggelse er det under et år igjen til neste stortingsvalg. Vi registrerer at nok en gang har innvandrings- og asylpolitikk mobiliserende kraft. NOAS er glad for at feltet diskuteres, men vi er bekymret for hvordan dette blir brukt i en kamp om stemmer, og hvor man slår politisk mynt på sårbare grupper. Vi henstiller alle politikere om å diskutere dette basert på fakta, og med den respekten og den humanismen det fordrer, uansett hva man måtte mene om spørsmålet.