Store endringer i Etiopia
I april 2018 ble Abiy Ahmed ny statsminister i Etiopia. Han inngikk en fredsavtale med Eritrea etter 20 år fiendskap, og gjennomførte omfattende endringer i landet. Tusenvis av politiske fanger har blitt løslatt og det ble lovet valg i 2020. Den politiske opposisjonen, som regjeringen tidligere stemplet som terrororganisasjoner, har blitt lovlige og fikk mulighet til å delta i et nytt politisk samarbeid.
Abiy Ahmed Ali ble i 2019 tildelt Nobels fredspris «for sin innsats for fred og mellomstatlig samarbeid, og da særlig for sitt avgjørende initiativ for å løse grensekonflikten med nabolandet Eritrea».
Fortsatt uroligheter og voldelig konflikt
Dessverre ble det ikke den varige endringen med fred og demokrati som mange håpet. Valget har blitt utsatt, og det gjenstår å se hvordan valget blir gjennomført. Landet har i 2020 vært preget av en rekke voldelige konflikter. I Oromia har mange blitt drept og flere tusen arrestert, og det var kamper mellom regjeringen og de regionale myndighetene i Tigray som har medført flere tusen drepte og over 60 000 på flukt til nabolandet Sudan.
Ny returavtale
Etiopiere er fortsatt den største gruppen med utreiseplikt som bor i norske mottak. Nesten 20 % av de med utreiseplikt er fra Etiopia. Tvangsretur til Etiopia har tidligere vært vanskelig å gjennomføre, og en del av etiopierne som kontakter NOAS har bodd lenge i Norge etter endelig avslag.
I 2017 så vi for første gang at flere etiopiere ble tvangsreturnert til Etiopia uten pass, som er en ny utvikling og har skapt stor uro blant etiopiere. I januar 2019 inngikk Norge en ny returavtale med Etiopia. Likevel var det i 2020 kun 6 personer som hadde søkt asyl i Norge som ble returnert med politiet til Etiopia
“Landet har i 2020 vært preget av en rekke voldelige konflikter.”
Familie og barn i Norge
Flere etiopiske asylsøkere med avslag og utvisningsvedtak etter oversittet utreisefrist, kontakter NOAS for bistand til omgjøring av utvisningsvedtaket og familiegjenforening. Grunnlaget er hensynet til deres barn, som ofte enten har flyktningstatus i Norge eller er norske statsborgere.
FOTO: DEREJE BELACHEW/MOSTPHOTOS
Avslag på fornyelse av oppholdstillatelse
I rettshjelpsarbeidet så NOAS i 2020 saker der etiopiere som har fått beskyttelse på grunn av politisk arbeid, ikke får fornyet tillatelse. Forvaltningen mener at endringene i Etiopia innebærer at de som har drevet med politisk aktivitet, ikke lenger risikerer forfølgelse.
Konfliktene som har oppstått i 2020 viser at dette nok var en altfor optimistisk vurdering av situasjonen i Etiopia. NOAS jobber med flere av sakene for at de skal få beholde sin rettmessige beskyttelse i Norge.
Forsidefoto: Oscar Espinosa/Shutterstock
Returer
I juli 2021 utsatte UDI og UNE plikten til å returnere til Afghanistan. Det kom etter eskalering i konflikten mellom Taliban og afghanske myndigheter, og bakgrunnen for returstoppen var usikkerhet om den videre sikkerhetsutviklingen i landet.
Suspensjon av utreiseplikten ble opphevet 1. mars 2022, og UNE gjenopptok behandlingen av Afghanistan-saker. NOAS mente returstoppen ble opphevet for tidlig, og at det fortsatt var stor usikkerhet om Talibans styre og hvordan menneskerettighetssituasjonen ville utvikle seg.
I rettshjelpsarbeidet ser NOAS vedtak som innebærer retur til Afghanistan. Vi ser positive vedtak i saker til kvinner og barn, men mange negative vedtak i saker til menn. Vi ser avslag til menn som er ekstra utsatt fordi de tilhører den etniske gruppen hazara, og til personer som kan være ekstra utsatt ved retur fordi de har vært lenge utenfor Afghanistan og kan anses som vestliggjorte. Vi ser også avslag i saker til personer som kom til Norge som barn.
Talibans brutalitet og uforutsigbarhet, utviklingen i menneskerettighetssituasjonen og fraværet av rettssikkerhet, tilsier at det på nåværende tidspunkt ikke bør fattes vedtak som innebærer retur til Afghanistan. Dette er i tråd med anbefaling fra FNs høykommissær for flyktninger fra februar 2023.