Statistikk

40 000 personer søkte beskyttelse i Norge i 2022, og 99 prosent av asylsøkerne som fikk saken sin behandlet fikk oppholdstillatelse.

Stor økning av asylsøkere

Stengte grenser i Europa var en viktig årsak til at rekordfå søkte beskyttelse i Norge i årene 2016 til 2021. Koronapandemien og nasjonale og globale reiserestriksjoner bidro til ekstra lave ankomsttall i 2020 og 2021. Flyktninger fra krigen i Ukraina førte til en stor økning i antall asylsøkere i 2022 sammenlignet med årene før.

Inkludert i ankomsttallene er relokaliserte asylsøkere. Til sammen 1 509 asylsøkere ble hentet til Norge fra Hellas og Italia gjennom EUs relokaliseringsprogram i årene 2016/2017. Det var ikke et relokaliseringsprogram i 2018 eller 2019. Norge vedtok i 2020 å ta imot 50 relokaliserte fra Hellas.

I 2022 overførte Norge en liten gruppe personer fra Moldova, for at de skulle kunne søke kollektiv beskyttelse i Norge. I november 2022 instruerte regjeringen UDI om å velge ut 20 asylsøkere som hadde ankommet fransk havn med båten Ocean Viking. Disse skulle fremme søknad om beskyttelse etter ordinære asylprosedyrer i Norge, men samtidig tas på kvoten for overføringsflyktninger.

Kvoteflyktninger/overføringsflyktninger er ikke inkludert i tallene. I 2022 kom det 3 124 kvoteflyktninger til Norge, der den største gruppen var syriske borgere. Stortinget har vedtatt at kvoten for overføringsflyktninger i 2023 kuttes til 2 000.

Hvor kommer asylsøkerne fra?

Flest fra Ukraina og Syria i 2022

75 prosent av asylsøkerne som kom til Norge i 2022 var kvinner og barn.

Den klart største gruppen asylsøkere kom fra Ukraina , etterfulgt av Syria og Afghanistan.

Hele 99 prosent av asylsøkerne som fikk saken behandlet i 2022 fikk oppholdstillatelse i Norge, de langt fleste av beskyttelsesgrunner.

Hvem får bli? *

Totalt av 34 907 saker behandlet:

Innvilgelser per land:

* Tallene gjelder personer som har fått saken realitetsbehandlet i Norge, og inkluderer ikke personer som har trukket søknaden, fått søknaden avvist eller blitt henvist til at de kan få saken behandlet i et annet land (for eksempel til et annet europeisk land etter Dublin-regelverket).

Statistikk er hentet fra Utlendingsdirektoratet (UDI).