Færre kvoteflyktninger

Det er svært bekymringsfullt at regjeringen vil kutte antall kvoteflyktninger fra 3000 til 2000. Kvoteflyktninger er personer som vanligvis er registrert som flyktninger hos FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), og som verken kan returnere til hjemlandet eller bli integrert i landet de oppholder seg i. De har derfor behov for å bli overført til et trygt tredjeland.

I en situasjon med stengte grenser og en streng innvandringspolitikk, blant annet for familiegjenforening, er kvoteflyktningordningen en av få mulige, lovlige og trygge veier for flyktninger til Europa og Norge.

Til tross for mottak av flyktninger fra Ukraina, må Norge vise at vi fortsatt bidrar til byrdefordeling. Lavinntektsland tar fortsatt et uforholdsmessig stort ansvar for verdens flyktninger. Norsk legitimitet ovenfor land i flyktningenes nærområder som mottar et stort antall flyktninger, er avhengig av at vi ikke stiller oss avvisende til kvoteordningen. Norge har kapasitet til å motta flyktninger, og kommunene er klare.

Daværende statsminister Erna Solberg og daværende justisminister Sylvi Listhaug representerte Norge i FNs generalforsamling da New York-erklæringen om flyktninger og migranter ble vedtatt i 2016. Reduksjon i antall kvoteflyktninger samsvarer dårlig med denne erklæringen og FNs flyktningeplattform fra 2018, der Norge og 180 andre land har forpliktet seg til likeverdig fordeling av ansvar for beskyttelse av flyktninger.

Istedenfor å ta mindre ansvar for kvoteflyktninger, bør Norge følge UNHCRs oppfordring om å øke kvoten til 5000 årlig.

 

Øker ikke stønadene på asylmottak

Barn og voksne på asylmottak lever i fattigdom. En voksen på akuttmottak får under 15 kroner dagen, som skal dekke klær, transport, telefon, hygieneartikler og andre nødvendigheter. Stønaden er så lav at den ikke dekker grunnleggende behov. En studie fra OsloMet viser at nesten halvparten av asylsøkerne i norske mottak opplever sult. Asylsøkere går til Fattighuset for å få nok mat.

Flere ukrainere NOAS har vært i kontakt med forteller at de har tatt opp forbrukslån fra ukrainske banker, for å dekke grunnleggende behov som medisiner og mat. Gjeld til ukrainske banker er et dårlig utgangspunkt for integrering i Norge.

NOAS kjenner til flere tilfeller der mottaksbeboere med svak økonomi har blitt utnyttet, blant annet gjennom svart arbeid og prostitusjon. Vi har gått ut med vår bekymring for situasjonen, en bekymring delt av både Kripos og Økokrim.

Til tross for advarsler fra en rekke aktører om sult, fattigdom og fare for utnyttelse blant beboerne i norske mottak, vil regjeringen beholde stønadene på samme lave nivå i neste års statsbudsjett.

 

Færre nemndmøter i Utlendingsnemnda (UNE)

Det er dårlig nytt for asylsøkere og flyktningers rettssikkerhet at regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til nemndmøter i UNE med 5,9 millioner kroner.

Ifølge utlendingsloven skal det gjennomføres nemndmøte i saker der det foreligger «vesentlige tvilsspørsmål», det vil si tvil om spørsmål som kan ha betydning for resultatet i saken. Det er den enkelte beslutningstager i UNE som selv bestemmer om det skal holdes nemndmøte i den enkelte saken. Dersom det gjennomføres nemndmøte, skal asylsøkeren ifølge utlendingsloven som hovedregel få mulighet til å forklare seg muntlig.

I 2021 fikk kun 9 prosent av asylsøkerne mulighet til å forklare seg muntlig for klageinstansen UNE. I familieinnvandringssaker fikk under 1 prosent denne muligheten.

Muntlig forklaring er viktig for å opplyse saken og styrke den enkeltes rettssikkerhet, og vil bidra til at det fattes riktige vedtak. Det er viktig for opplevd og reell rettssikkerhet. Flere muntlige behandlinger vil gi UNEs avgjørelser mer legitimitet, både hos den vedtaket gjelder og i allmennheten.

 

Mediehenvendelser rettes til generalsekretær Pål Nesse (tlf. 907 44 130).