Landprofiler 2025
Palestina
Statistikk: Palestinere har tidligere blitt registrert som statsløse i UDIs register og har dermed blitt registrert i samme gruppe som andre statsløse. Etter Norges annerkjennelse av Palestina i 2024 har UDI registrert palestinere i en egen kategori i sin statistikk. I 2024 ble det registrert 79 asylsøknader fra Palestina, og 93 søknader fra statsløse. En andel av de som ble registrert som statsløse kan også være Palestinere.
I 2024 ble det fattet 152 vedtak som gjaldt statsløse. Blant disse var innvilgelsesprosenten på 72%.
Palestinere fra Gaza har krav på beskyttelse
Israel erklærte krig og satt i gang massive missilangrep og bakkeoperasjoner i Gaza etter at Hamas angrep Israel den 7. oktober 2023. I perioden fra 7. oktober 2023 til 25. juni 2025 ble minst 56 156 palestinere drept og 132 239 skadet, ifølge tallene sitert av FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA). Minst 1,9 millioner palestinere (9 av 10) er internt fordrevet i Gaza, ifølge situasjonsrapport av 20. juni 2025 fra FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA). Den strenge grensekontrollen gjør at palestinere ikke kan søke tilflukt på en effektiv måte for å unnslippe krigshandlingene.
I Norge er utreiseplikten for personer med endelig vedtak som innebærer en retur til Gaza midlertidig suspendert frem til 18.9.2025. I flere nylige avgjørelser fra Utlendingsnemnda (UNE) vises det til at UNRWA ikke lenger oppfyller sitt mandat. Palestinere fra Gaza tidligere registrert av UNRWA anses derfor å falle inn under flyktningkonvensjonens artikkel 1D annet ledd, og denne gruppen får beskyttelse i Norge etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a. Utlendingsdirektoratet (UDI) skal følge samme praksis i tråd med regjeringens instruks GI-03/2021.
Familieinnvandring fra Gaza
Vanligvis må personen som vil komme til Norge på familiegjenforening selv levere søknaden ved et lokalt VFS kontor. På grunn av sikkerhetssituasjonen og den humanitære situasjonen i Gaza er ikke dette mulig. UDI innførte derfor en ny ordning 30. januar 2024 for saker om familieinnvandring fra Gaza. Den nye ordningen åpner for at referansepersonen i Norge kan fremme søknaden om familieinnvandring. Referansepersonen er personen i Norge som familiemedlemmet i Gaza søker familieinnvandring med. Det har ikke kommet endringer i reglene for hvem som kan komme på familieinnvandring, og den nye ordningen gjelder kun søknadsprosessen, ID-kontroll, utstedelse av innreisevisum og hva som må gjøres når man kommer til Norge. Ordningen gjelder kun for statsløse palestinere som oppholder seg i Gaza.
De generelle reglene for hvem som kan komme på familieinnvandring og hva som skal til, kan du lese mer om her: Familieinnvandring – UDI
Norske myndigheter hjelper ikke med utreise fra Gaza
Departementet har en egen instruks for assistert utreise for norske borgere som evakueres sammen med sine familiemedlemmer: Instruks GI-19/2023.
En utlending som får innvilget en familieinnvandringstillatelse kan ikke regne med å få bistand fra norske myndigheter til assistert utreise. Dette innebærer at søkeren selv må komme seg ut av Gaza for å møte opp ved en norsk utenriksstasjon eller et søknadssenter i forbindelse med behandling av søknaden og for å få innreisevisum.
Søknader fra Gaza blir prioritert
UDI har blitt bedt om å prioritere søknader om oppholdstillatelse fra personer som er i Palestina eller Israel. På UDIs nettsider står det at det kan være praktiske hindre som gjør at det tar lenger tid før saken er ferdig behandlet, for eksempel om det mangler dokumentasjon.
Konsekvenser av Norges annerkjennelse av Palestina som en stat
Norges anerkjennelse av Palestina har i praksis medført at en nærmere definert gruppe palestinere ikke lenger anses som statsløse, som presisert i ny instruks AI – 3/2024 fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Instruksen gjelder «personer som er registrert på Vestbredden, Gaza eller i Øst-Jerusalem, og som kan dokumentere dette med palestinsk pass med ID-nummer og eventuelt ID-kort.» Denne gruppen kan ikke lenger få innvilget norsk statsborgerskap etter reglene som gjelder for statsløse.
En underkjent og alvorlig konsekvens er at palestinske barn født i Norge uten oppholdstillatelse som omfattes av den nye instruksen ikke lenger kan regularisere sitt opphold ved å søke om norsk statsborgerskap i samsvar med tidligere instruks G-08/2016. Etter den sistnevnte instruksen kvalifiserer statsløse uten oppholdstillatelse født i Norge for norsk statsborgerskap etter tre års sammenhengende oppholdstid (se NOAS’ nettsider her).
Den nye instruksen fremstår ikke å ha blitt vurdert i lys av statsløshetsdefinisjonen i artikkel 1(1) i FN konvensjonen om statsløses stilling av 1954 og rettstilstanden i Palestina. Instruksen baserer seg på folkeregistreringspraksis i Palestina og tildeling av palestinsk ID-nummer, men denne praksisen er underlagt Israels myndighetskontroll og regulerer ikke statsborgerskap. For å ikke være statsløs etter statsløshetsdefinisjonen må det aktuelle landet ha et statsborgerskapsregelverk – noe Palestina mangler. Både det palestinske selvstyret og den palestinske frigjøringsorganisasjon har tidligere utarbeidet utkaster til en statsborgerlov, men den lovgivende prosessen mislyktes på grunn av sakens politiske og juridiske kompleksitet og betenthet (se Susan Akram, s. 208).