Regjeringen har utarbeidet en ny instruks for å sikre at barn født til statsløshet i Norge ikke forblir statsløse. Dette er et viktig skritt i riktig retning, mener NOAS.

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) kartla i fjor Norges oppfyllelse av forpliktelsene etter to FN-konvensjoner om statsløshet, og konkluderte med at norsk lovgivning og praksis på flere områder var i strid med konvensjonene.

Les UNHCRs rapport om statsløshet i Norge her.

Et av de konvensjonsstridige forholdene som ble identifisert i rapporten, var at barn født til statsløshet i Norge ikke kunne komme seg ut av tilværelsen som statsløs med mindre de eller deres foreldre har hatt oppholdstillatelse i Norge. Uten noe ansvarlig hjemland og uten lovlig opphold i Norge havnet barna i en «limbosituasjon» på ubestemt tid. De ble dermed nektet en fullverdig opplevelse av tilhørighet i Norge, tilgang til rettigheter, tjenester og muligheter som andre barn som vokser opp i Norge nyter godt av. Dette var i strid med FN-konvensjonen om begrensning av statsløshet av 1961.

Både UNHCR og NOAS har hatt tett kontakt med norske myndigheter og minnet regjeringen om Norges folkerettslige forpliktelse til å begrense statsløshet. Det europeiske nettverket for statsløse (ENS) påpekte at Norge var blant landene i Europa som har gjort minst for å tilpasse nasjonal lovgivning til konvensjonen.

Les ENS rapport om statsløse barn i Europa (på engelsk) her.

Ny instruks
Vi er glade for at Justis- og beredskapsdepartementet har anerkjent problemet. I oktober 2016 utarbeidet departementet en ny instruks om tolkning av statsborgerloven for å sikre at personer født til statsløshet i Norge kan erverve norsk statsborgerskap i samsvar med folkeretten. Instruksen oppstiller følgende vilkår for å få norsk statsborgerskap:

Statsløse søkere som er født i Norge må være bosatt i Norge på søknadstidspunktet og ha vært fast bosatt i Norge i tre år sammenhengende forut for søknaden om statsborgerskap. Kravet til botid regnes fra vedtakstidspunktet når det er til gunst for søkeren.

Statsløse født i riket kan nå bli innvilget norsk statsborgerskap etter søknad uavhengig av om de eller deres foreldre har hatt oppholdstillatelse i Norge. Tre års faktisk opphold er nok for å få innvilgelse. Sett i lys av at 17 land i Europa har innført systemer for automatisk innvilgelse av statsborgerskap ved fødselen for barn som ellers ville bli statsløse, er denne løsningen ikke den beste for barna. Løsningen er allikevel godt innenfor rammene av 1961-konvensjonen.    

Les instruksen i sin helhet på regjeringens hjemmeside her.

Svake punkter
Den nye instruksen har tross alt en del svake punkter som må følges opp, inkludert følgende:

• En instruks kan trekkes tilbake utenfor Stortingets kontroll. Regelen bør derfor tas inn i statsborgerloven.

• Verken loven eller instruksen definerer statsløshet. Instruksen nevner FN-konvensjon om statsløses stilling av 1954, men ikke eksplisitt konvensjonens artikkel 1(1) som definerer statsløshet. FNs folkerettskommisjon har påpekt at definisjonen i denne konkrete paragrafen «uten tvil» speiler folkerettslig sedvanerett (sider 42-43, avsnitt 3).

• Norge mangler fortsatt egne ordninger for å identifisere og beskytte statsløse, som 1954-konvensjonen forutsetter. Et barn født i Norge til statsløshet kan derfor potensielt risikere å bli sendt ut av Norge før ervervelse av norsk statsborgerskap – til et land hvor barnet mest sannsynlig forblir statsløs resten av livet.

• Instruksen omfatter ikke søkere «som ved egen handling eller unnlatelse har valgt å være statsløs, eller som på en enkel måte kan bli statsborger av et annet land». Begrepet «enkel måte» er altfor vagt. I «Handbook on Protection of Stateless Persons» har UNHCR understreket at statsløse ikke bør anses å ha adgang til et annet statsborgerskap med mindre dette er tilgjengelig gjennom «en enkel, rask og ikke-skjønnsmessig prosedyre, som er en ren formalitet» (side 54, avsnitt 154).

• Det er viktig å sikre at de som omfattes av instruksen får vite om dette. En søknad om statsborgerskap må registreres på Utlendingsdirektoratets hjemmeside, men nettsiden inneholder foreløpig ikke informasjon om søknadsprosessen som er relevant for denne gruppen.

Regjeringens nye instruks er et viktig skritt i riktig retning. Statsløshet er imidlertid et komplekst fenomen som krever flere tiltak og en helhetlig tilnærming. Uten egne ordninger for å identifisere og beskytte statsløse, forblir Norges innsats for å begrense statsløshet svak.

Les mer om statsløshet på NOAS’ nettsider:

Statsløshet og internasjonal beskyttelse

Verdensomspennende kampanje mot statsløshet

Les mer om instruksen og vårt arbeid med statsløshet på ENS nettside her (på engelsk).