Unyansert og feilaktig fremstilling av barn på flukt
Oct
I NRKs nylige dekning om barn som flykter alene til Norge stilles det unyanserte og ledende spørsmål om hvorvidt barn blir brukt som et ledd i en kynisk plan av foreldrene. Det snakkes om barn som kommer alene til Norge ene og alene for å få foreldrene sine hit, men sannheten er at disse barna selv må være flyktninger for å få rett til familiegjenforening.
De siste dagers omtale av familieinnvandring til Norge har ikke gitt et fullstendig bilde, ei heller bidratt til et opplyst ordskifte. NRK innleder med en sak hvor en enkeltperson, som jobber med enslige mindreårige, utaler seg som privatperson om at barn blir brukt av foreldre som vil ha opphold i Norge.
Flyktninger, enten de er voksne eller barn, har krav på familiegjenforening med nærmeste famille etter visse vilkår. De fleste er enige om at det fremmer god integrering at man får familien sin til det landet man selv oppholder seg. Når en voksen mann kommer alene til Norge og får asyl er det ingen som anklager barna eller kona i hjemlandet for å bruke mannen for å komme seg til Norge. Hvorfor anses det annerledes når det er snakk om barn? Er det en motsetning mellom å ønske sitt barns beste og trygghet i Norge og samtidig ønske å være sammen med barnet? Og er det bedre om flyktningbarn blir boende på institusjon?
I NRKs sak om at «noen barn blir brukt til å sikre at foreldre får opphold i Norge» gis det inntrykk av at barn gis asyl bare ved å komme alene til Norge. Dette er ikke riktig. NRK skriver at «over 4000 mindreårige fra Afghanistan har fått beskyttelse, fordi de har oppgitt at de mangler omsorgspersoner». Dette kan ikke stemme. Manglende omsorgspersoner er ikke ensbetydende med beskyttelse i Norge. Vilkårene for å få beskyttelse må være oppfylt for at et barn skal få flyktningstatus. Manglende omsorgspersoner kan i seg selv riktignok være grunnlag for opphold på humanitært grunnlag, men da har du ikke rett til familiegjenforening.
Fremstillingen av mindreårige flyktninger og deres foreldre ble ikke bedre etter en runde med Erlend Wiborg i Dax18 16.10. Der sier han at det har vært 130.000 familieinnvandringer til Norge de siste 10 årene. Ut fra konteksten er det lett å tro at dette kun er familiemedlemmer av flyktninger. Det som ikke nevnes er at dette tallet omfatter alle, som f.eks. nordmenn som har funnet kjærligheten i Thailand, USA mm, eller den bangladeshiske IT-ingeniøren som har blitt værende i Norge og som ønsker familien sin hit. Med en årlig arbeidsinnvandring til Norge på ca. 30.000, og nordmenn som reiser, jobber og studerer over hele verden, blir det over tid flere som også får seg familie fra et annet sted på jorden. Dersom man ikke liker dette, får man stenge grensene, eller nekte folk å forelske seg i noen utenfor Norge. Kravene for familieinnvandring er allerede strenge.
I reportasjen vises det til 5000 familiegjenforeninger de siste 15 årene som har sitt utspring i enslige mindreårige som har kommet til Norge. Det er godt dette tallet er korrekt, men det må nyanseres om hva dette faktisk består i, og hva som kan ligge under. NRK skriver riktignok også at 77% av de enslige mindreårige som har fått opphold i Norge ikke har fått familiemedlemmer hit, og at barna som kommer alene ofte kommer fra land hvor Norge gir beskyttelse til voksne. Når det skal nøstes i hvorfor barna likevel kommer, nevnes ikke muligheten for at kan være viktig å få den mindreårige i sikkerhet Slik det presenteres – i stor grad gjennom en privatpersons personlige antagelser – skapes det et inntrykk av at enslige mindreårige har ankommet Norge ene og alene for å få familie hit i etterkant og at de oppgir uriktige opplysninger om omsorgssituasjon i landet de har flyktet fra. At det kan være personer som har oppgitt uriktige opplysninger, det må vi forvente, men bildet er langt mer sammensatt.
Dessuten vil en som lyver om sine omsorgspersoner og deretter søker om familiegjenforening med de samme personene risikere å få tilbakekalt sin tillatelse. Dette er dermed en risikabel strategi for den som prøver.
Det kan være mange grunner til at et barn kommer alene til Norge, kanskje er det ekstra utsatt på hjemstedet, kanskje er det ikke mulig for mor og søsken å bli med på reisen, kanskje er det andre grunner. Men om barnet er flyktning har det krav på gjenforening med foreldre – akkurat som voksne flyktninger som har krav på familiegjenforening med ektefeller og mindreårige barn.
Retten til familiegjenforening for flyktninger gjelder uavhengig av om du er voksen eller barn. Å nekte barn denne retten vil stride mot en rekke internasjonale og nasjonale forpliktelser. Menneskerettighetene gjelder heldigvis for alle.