Foreslåtte endringer

Rettshjelpsutvalget foreslo i april 2020 en rekke anbefalinger om økt rettshjelp i utlendingssaker. Blant anbefalingene var en økning i antall timer fritt rettsråd i saker om asyl, tilbakekall og utvisning. I tillegg foreslo utvalget en gjeninnføring av rett til fritt rettsråd i saker der norske myndigheter nekter å realitetsbehandle asylsaken.

Ingen av rettshjelpsutvalgets anbefalinger ble fulgt opp i ny lov om fri rettshjelp. I proposisjonen åpnes det for at noe av anbefalingene kan følges opp senere i forskrift.

For å sikre og ivareta rettsikkerheten mener NOAS at advokater bør gis betalt for tid som er nødvendig å bruke i utlendingssaker. Alternativt bør antall timer rettshjelp i utlendingssaker økes i tråd med rettshjelpsutvalgets forslag.

Lange ventetider truer asylsøkeres rettssikkerhet

Ventetiden for asylintervju og samlet behandlingstid har hatt en negativ utvikling de siste fem årene. I 2021 var den gjennomsnittlige ventetiden på 103 dager, mens mange nå venter i flere år på å få svar på søknaden sin. På UDIs nettsider står det i juli 2025 at de fleste som har søkt i 2022 vil få svar ila juli 2025, men at noen saker vil kreve ytterligere undersøkelser. Det står også at ca. 1400 saker fra 2023 enda ikke er behandlet og at 400 av disse er fra første halvdel av 2023. En saksbehandlingstid på flere år truer rettsikkerheten.

Saksbehandlingstiden for enslige mindreårige asylsøkere er også svært lang. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden første kvartal i 2025 var på 355 dager. NOAS har sett eksempler på at det har gått over to år fra et barn søkte om asyl til saken ble avgjort.

Sivilombudet har mottatt flere klager knyttet til lang saksbehandlingstid i asylsaker, og  konkluderte i 2024 med at Utlendingsdirektoratet (UDI) hadde brutt saksbehandlingstidsreglene i flere asylsaker. I en av sakene hadde søkerne ventet på avgjørelse i to år og syv måneder etter at søknaden om asyl var registrert. I en annen sak hadde asylsøkeren ventet på asylintervju i over to år fra søknad om asyl ble registrert.

– Vi kan ikke akseptere at mennesker må vente i flere år på å få gjennomført asylintervjuet sitt. Å få fortelle sin historie så tidlig som mulig er viktig for å få med viktige detaljer som UDI legger vekt på, og for å komme videre med sine liv sier generalsekretær i NOAS, Mads H. Almaas.  

Den lange ventetiden før asylsøkere får fortalt sin historie og begrunnelse for asyl, utgjør en alvorlig trussel mot deres rettssikkerhet. Asylintervjuet er den viktigste og for mange den eneste muligheten asylsøkere får til å møte myndighetene som skal bestemme om man får beskyttelse eller ikke. Under intervjuet må man forklare seg sant, konkret og detaljert om grunnen til at man søker beskyttelse i Norge. Over tid er det naturlig å glemme detaljer, noe som kan være skjebnesvangert i asylprosessen hvor detaljene er avgjørende.  

Å vente dag etter dag, uke etter uke, og måned etter måned bryter ned mennesker både mentalt og fysisk. NOAS mener at den nåværende situasjonen med ventetider på asylintervjuene er uakseptabel. Lang ventetid gjør også at de som faktisk har krav på asyl forsinkes i sin integreringsprosess. Det er avgjørende at myndighetene og forvaltningen handler raskt for å sikre en rettferdig behandling av asylsøknader. NOAS mener det er uholdbart at mennesker skal leve i uvisshet, og krever at det tas grep for å redusere ventetiden. 

Manglende rettigheter for flyktninger

Regjeringen ga høsten 2022 en instruks om vurderingen av vilkårene for asyl når en utlending allerede har en permanent tillatelse eller en tillatelse som kan gi grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Instruksen fastslår at når en utlending har en slik tillatelse, og det derfor ikke foreligger noen umiddelbar fare for uttransportering, vil vedkommende som et utgangspunkt ikke kvalifisere for flyktningstatus selv om øvrige vilkår for flyktningstatus er oppfylt.

Dette er en feilaktig innskrenkning av Flyktningkonvensjonen. Personer som oppfyller vilkårene for å få flyktningstatus har rett til beskyttelse, med de rettigheter dette innebærer. Ved å nekte dette kan personer som for eksempel har oppholdstillatelse gjennom familieinnvandring i Norge – men som også risikerer forfølgelse ved retur til sitt hjemland og dermed i realiteten er flyktning – oppleve å være tvunget til å bli værende hos en ektefelle de ellers ville forlatt. I verste fall kan folk bli værende i voldelige relasjoner. På bakgrunn av dette fremmet NOAS’ Domstolsprosjekt saken for domstolene. Lagmannsretten konkluderte med at instruksen var i strid med Flyktningkonvensjonen. Dommen er anket og vil bli behandlet i Høyesterett. NOAS mener instruksen er lovstridig og må oppheves.

Les mer om NOAS’ Domstolsprosjekt her.

Avslag på formelt grunnlag og henvisning til «trygge tredjeland»

Etter utlendingsloven § 32 første ledd, bokstav d, kan norske myndigheter avvise en asylsøknad uten å vurdere saken, dersom søkeren kan vises til et såkalt «trygt tredjeland». Etter en lovendring i 2015 er det ikke lenger et krav at landet må gi asylsøkeren tilgang til en asylprosess. I forarbeidene til lovendringen ble det sagt at dette kravet gikk lenger enn det Norge er forpliktet til etter folkeretten. Dette var et brudd med tidligere uttalelser i lovforarbeidene. Samtidig ble viktige rettssikkerhetsgarantier fjernet.

Asylsøkere som vises til et «trygt tredjeland» har ikke lenger rett til fritt rettsråd og to-instansbehandling før vedtaket kan iverksettes.  Ny lovkommentar til utlendingsloven konkluderer at den norske rettstilstanden er i strid med både Flyktningkonvensjonen og Den europeiske menneskerettskonvensjon.

NOAS ser at norske myndigheter henviser asylsøkere til land som Kuwait, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater. Disse landene har ingen asylprosedyre, og mangler rettssikkerhetsgarantier som hindrer at personer sendes tilbake til forfølgelse. Vedtakene legger ofte til grunn at søkeren kan få arbeidstillatelse.

NOAS mener Norge bør gjeninnføre krav om tilgang til en reell asylprosess og grunnleggende rettssikkerhet i saker der det vises til «trygge tredjeland»

Mangel på muntlighet og kontradiksjon i klageomgangen

Utlendingsnemnda er klageinstansen i utlendingssaker og ble opprettet i 2001 som et domstollignende organ. Likevel er det mye som skiller det fra norske domstoler. Særlig to svakheter er sentrale: Mangel på kontradiksjon og mangel på muntlighet. Begge deler ble løftet av Graverutvalget i 2017.

Kontradiksjon er et grunnleggende rettssikkerhetsprinsipp, som innebærer at asylsøkeren skal gis mulighet til å imøtegå UNEs argumenter og fremstilling av saken. Eksempelvis vurderer UNE i en del asylsaker andre forhold enn Utlendingsdirektoratet (UDI), uten at asylsøkeren får anledning til å uttale seg om de nye vurderingene. Manglende kontradiksjon er spesielt alvorlig i asylsaker, der et galt vedtak kan bety at Norge returnerer mennesker til forfølgelse – i strid med internasjonale forpliktelser. 

Ifølge utlendingsloven skal det gjennomføres nemndmøte i saker der det foreligger vesentlige tvilsspørsmål, det vil si tvil om spørsmål som kan ha betydning for utfallet av saken. Dersom det gjennomføres nemndmøte, skal asylsøkeren ifølge loven som hovedregel få mulighet til å forklare seg muntlig.    

Adgangen til muntlig høring er viktig for opplevd og reell rettssikkerhet. Muntlig forklaring er viktig for å opplyse saken, og bidrar til at det fattes riktige vedtak. Likevel fikk kun 5 prosent av asylsøkerne mulighet til å forklare seg muntlig for UNE i 2024. I familieinnvandringssaker fikk 2 prosent mulighet til muntlig forklaring.