Ordinære asylsaker

Kollektiv beskyttelse er et unntak fra utgangspunktet om at asylsøkeres beskyttelsesbehov vurderes individuelt. Ordningen med kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon effektiviserer saksbehandlingen og er hensiktsmessig å bruke ovenfor større grupper som åpenbart har et beskyttelsesbehov.
En del ukrainere oppfyller likevel ikke vilkårene for å få kollektiv beskyttelse. Disse får saken sin behandlet på individuelt grunnlag som en ordinær asylsak. I 2024 ble det registrert 810 ordinære asylsøknader fra ukrainere.
Blant de sakene som havner i det individuelle sporet er det mange som blir trukket eller henlagt. Mange blir også henvist til et annet land for realitetsbehandling av asylsøknaden sin etter Dublin-forordningen. UDIs statistikk for 2024 viser at det blant de som fikk saken sin individuelt behandlet kun var én person som fikk status som konvensjonsflyktning. Så langt (per juni) har ingen ukrainere fått innvilget flyktningstatus i Norge i 2025.

Flere innstramminger i regelverket for kollektiv beskyttelse i løpet av 2024

Samtidig som Norge trapper opp den militære støtten til Ukraina, har reglene for hvem som kan få kollektiv beskyttelse her gradvis blitt strammet inn i løpet av 2024.  

Den første innstrammingen skjedde 12.desember 2023 og innebar at personer med kollektiv beskyttelse ikke lenger kunne reise på besøk tilbake til Ukraina. Dette medfører at ukrainere som reiser tilbake til Ukraina, nå vil kunne få sin oppholdstillatelse tilbakekalt som konsekvens av reisen. Endringen innebærer at personer med kollektiv beskyttelse i Norge likestilles med andre flyktninger som gjennomfører reiser til deres hjemland.

Videre ble det 1. mars i 2024 heller ikke mulig å få kollektiv beskyttelse i Norge dersom søkeren har dobbelt statsborgerskap og det andre statsborgerskapet er i et land utlendingsmyndighetene legger til grunn at ivaretar menneskerettighetene på en måte som gjør det lite sannsynlig at landets borgere risikerer forfølgelse. Denne gruppen får heller ikke forlenget sin tidligere kollektive beskyttelse.

En ytterligere innstramming trådte i kraft 1. juli 2024 og innebar at personer som tidligere har hatt kollektiv beskyttelse i Norge og som har mistet eller ikke har forlenget oppholdstillatelsen, ikke kan få kollektiv beskyttelse på nytt dersom de søker om asyl i Norge igjen. For eksempel innebærer det at personer som har vært ute av Norge i over seks måneder, ved retur til Norge vil henvises til å søke om individuell beskyttelse i Norge.

En siste innstramming ble innført 27. september 2024 og gjaldt områder som nå ble definert som trygge områder. Dette innebar at personer som kommer fra områder UDI definerer som trygge, ikke kan få kollektiv beskyttelse i Norge.  Disse reglene gjelder bare for nye søknader om kollektiv beskyttelse. Fra 13. januar 2025 regnes 14 områder i Ukraina for være trygge. Så vidt NOAS er kjent med er Norge det eneste landet i Europa som opererer med trygge områder i Ukraina som unntak for retten til kollektiv beskyttelse.

Flere henvises til å søke om individuell beskyttelse

Innstrammingene i regelverket om kollektiv beskyttelse, får store konsekvenser for ukrainere som søker om beskyttelse i Norge. De som ikke lenger faller inn under regelverket, fordi de kommer fra det som defineres som et trygt område eller fordi de har mistet sin tidligere status i Norge, henvises til å søke om individuell beskyttelse. Som statistikken viser er det i 2024 og 2025 kun én person som har fått dette innvilget.

I 2016 fjernet Stortinget rimelighetsvilkåret for vurderingen av internflukt, til tross for at internfluktalternativet etter folkeretten kun skal anvendes i saker der området er trygt, tilgjengelig og rimelig å henvise til. Konsekvensen av dette i saker fra Ukraina er at ukrainere i individuelle asylsaker henvises til internflukt. Det betyr at søkeren blir henvist til å bosette seg i et av områdene i Ukraina som UDI anser som trygge – selv om man opprinnelig kommer fra et annet område som ikke er trygt. Etter vår erfaring gjelder denne praksisen også for eksempel i saker som omhandler enslige mødre med små barn. Dette gjør at Norge skiller seg markant ut fra alle andre europeiske land.

Veien videre

EU besluttet 13.juni 2025 at ordningen med kollektiv beskyttelse forlenges til 6. mars 2027. Også Danmark, som ikke er bundet av EUs direktiv om kollektiv beskyttelse, har besluttet å forlenge sin særlov om Ukraina til mars 2027. Norge har ikke så langt tatt stilling til hva som skjer med ordningen etter mars 2026, og på UDIs nettsider står det at dette først vil besluttes i 2026. Det er likevel sannsynlig at Norge vil følge EUs linje slik vi gjorde i 2025. Utlendingsloven § 34 andre ledd åpner for at ordningen med kollektiv beskyttelse kan gjelde opp til fem år. Det betyr at regelverket åpner for at ordningen kan forlenges en siste gang, til mars 2027.

Opphold gjennom regelverket med kollektiv beskyttelse danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse i Norge. NOAS mottar svært mange henvendelser fra ukrainere som opplever usikkerheten med hensyn til videre opphold i Norge som en stor belastning. Dette gjelder særlig barnefamilier som har en sterk tilknytning til Norge gjennom barnas skolegang.