Landprofiler 2023
Iran
Alvorlig menneskerettighetssituasjon
I august 2021 ble Ebrahim Raisi ny president i Iran. Han er tidligere dommer, og var også sentral ved henrettelsene av politiske fanger i 1988 – blant annet som medlem av Teherans «dødskommisjon». Han er svartelistet av USA for anklager om medvirkning til alvorlige brudd på menneskerettighetene.
Under hans ledelse, fortsetter iranske myndigheter å undertrykke og begå grove menneskerettighetsbrudd mot egen befolkning.
Iran er blant landene i verden som henretter flest , herunder politiske aktivister og personer som begikk forbrytelser som mindreårige. Mer enn 500 personer ble henrettet i 2022.
Store demonstrasjoner
Zhina Mahsa Amini døde 16. september 2022, etter å ha blitt arrestert av iranske myndigheter for brudd på reglene for hvordan hijab skal sitte på hodet. Det utløste store demonstrasjoner i Iran.
Flere hundre demonstranter er drept av iranske sikkerhetsstyrker, inkludert mange barn. Det rapporteres at over 18.000 demonstranter er arrestert. CNN har intervjuet øyevitner som forteller om grove seksuelle overgrep, inkludert voldtekt av mindreårige jenter og gutter. I noen tilfeller ble overgrepene filmet og brukt til å presse demonstrantene til taushet.
Ifølge den anerkjente organisasjonen Iran Human Rights, risikerer over 100 personer dødsstraff, og henrettelser har allerede blitt gjennomført.
FNs menneskerettråd har uttrykt dyp bekymring for påståtte vilkårlige arrestasjoner og fengslinger, seksuell og kjønnsbasert vold, overdreven bruk av makt, tortur og annen umenneskelig behandling og forsvinninger.
“Iran er blant landene i verden som henretter flest.”
Reell og berettiget frykt for retur
I Norge lever det iranske asylsøkere som har fått avslag på søknaden om beskyttelse, til tross for at de over mange år har vært aktive motstandere av det iranske styret. De siste måneders hendelser i Iran viser dessverre at deres frykt for forfølgelse ved retur er reell og berettiget.
Tyskland og Frankrike vil ikke tvangsreturnere iranske asylsøkere med endelig avslag. Tysklands innenriksminister Nancy Faeser uttalte allerede i oktober i fjor at tvangsretur er «irresponsible in the current disastrous human rights situation in Iran.» Den franske innenriksministeren Gérald Darminen har forsikret at Frankrike ikke vil deportere noen til Iran.
TRADISJONELLE IRANSKE TEPPER, SHIRAZ, IRAN. FOTO: NICOLA MESSANA
Bedre rettssikkerhet
En del iranske asylsøkere frykter forfølgelse ved retur til hjemlandet fordi de har konvertert fra islam til kristendommen, som er forbudt i Iran. Aktive konvertitter har blitt idømt lange fengselsstraffer, og det har blitt rapportert om pisking av kristne om har deltatt på nattverd.
Norske myndigheter innvilger kun beskyttelse hvis det er sannsynlig at en konvertitt vil være leder, pastor eller synlig misjonerende ved retur til Iran. Her skiller norsk praksis seg fra praksis i flere andre europeiske land, der det gis beskyttelse til iranske kristne konvertitter som utøver sin tro sammen med andre – uten at de trenger å ha en bestemt posisjon eller rolle. I Storbritannia ble slik praksis stadfestet i upper tribunale i 2020.
I desember 2020 kom nye retningslinjer for behandling av konvertittsaker, som oppfølging av Solberg-regjeringens Granavolden-plattform. Ifølge retningslinjene kan asylsøkere ikke pålegges å være diskré om troen sin ved en eventuell retur til hjemlandet for å unngå forfølgelse, men her er det fortsatt skille mellom teori og praksis. Flere konvertitter fra Iran får fortsatt avslag og må velge mellom risiko for forfølgelse eller å skjule sin tro/tilpasse utøvelsen av sin tro ved en retur.