Få får forklare seg muntlig

Et viktig formål med opprettelsen av UNE i 2001, var at flere søkere skulle gis mulighet til å forklare seg muntlig under klagebehandlingen. Men i 2020 fikk kun 6 prosent av asylsøkerne mulighet til å forklare seg muntlig for UNE.  

I følge utlendingsloven skal det gjennomføres nemndmøte i saker der det foreligger «vesentlige tvilsspørsmål», det vil si tvil om spørsmål som kan ha betydning for resultatet i saken. Det er den enkelte beslutningstager i UNE som selv bestemmer om det skal holdes nemndmøte i den enkelte saken. Dersom det gjennomføres nemndmøte, skal asylsøkeren ifølge utlendingsloven som hovedregel få mulighet til å forklare seg muntlig.   

Muntlig forklaring er viktig for å opplyse saken og styrke den enkeltes rettssikkerhet, og vil bidra til at det fattes riktige vedtak. Muligheten til å bli hørt muntlig er viktig for opplevd og reell rettssikkerhet. Flere muntlige behandlinger vil gi UNEs avgjørelser mer legitimitet, både hos den vedtaket gjelder og i allmennheten.

Fravær av politisk handling

Allerede i den første asylavtalen mellom Høyre, Frp, Venstre og KrF i februar 2014, lovet Erna Solberg at hennes Høyre-FrP-regjering skulle sikre en bedre klageordning for utlendingssaker. Regjeringen nedsatte Graver-utvalget, som påpekte behov for vesentlige reformer av UNE. 

I Solberg II-regjeringens Jeløya-plattform fra januar 2018, het det at Høyre-FrP-Venstre-regjeringen ville «gjøre en fornyet gjennomgang av klageordningen på utlendingsfeltet». Samme formulering er med i Granavolden-plattformen fra januar 2019, da KrF gikk inn i regjeringen. Men det er ikke behov for nye løfter eller gjennomganger av UNE, det er behov for handling.

I juni 2020 vedtok Stortinget etter forslag fra regjeringen et ny ordning for oppnevning av nemndmedlemmer til UNE. Det innebærer ingen reell endring av dagens klageordning, og er kun «tekniske» endringer uten betydning for verken effektivitet eller rettssikkerhet. De fleste endringer er kun lovfesting av eksisterende praksis. Les mer i NOAS’ høringssvar. Da forslagene var på høring, varslet regjeringen at de ville komme tilbake med et eget høringsnotat om andre endringer i regelverket om UNE senere i 2019, men det hadde ved utgangen av februar 2021 fortsatt ikke kommet.

Behov for topartsprosess

Et viktig steg mot å sikre full kontradiksjon og muntlig høring, er å innføre en topartsprosess i UNE – som man har i de tilsvarende klageorganene i både Danmark og Sverige. En reell topartsprosess innebærer at førsteinstans i asylsaker, UDI, møter asylsøkeren og hans/hennes advokat som motparter i UNE. Da vil UDI kunne spørres ut om sitt avslag av både UNE og asylsøkeren/advokaten. Les mer her.

Asylsaker i domstolen

Økt behov for domstolsprøving av asylsaker

Norge har siden 2015 innført kraftige innstramninger i asylregelverk- og praksis. Noen av innstramningene utfordrer internasjonale forpliktelser, og enkelte av innstramningstiltakene innebærer klare brudd med FNs flyktningkonvensjon og menneskerettighetene. Til tross for advarsler fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), NOAS og andre aktører, har Stortinget vedtatt og videreført innstramninger i strid med folkeretten

Når Storting og regjering ikke lytter til faglige og juridiske argumenter fra FN, som har et særlig mandat for å tolke Flyktningkonvensjonen, øker behovet for domstolsprøving. Mangelfull rettssikkerhet i UNEs klagebehandling av asylsaker forsterker behovet for domstolsprøving.

Få asylsøkere får prøve saken i retten

Det truer rettssikkerheten at asylsøkere kun helt unntaksvis gis fri sakførsel i forbindelse med domstolsprøving av asylsaken. De aller fleste asylsøkere har derfor ingen reell mulighet til å få saken prøvd for retten.

NOAS’ domstolsprosjekt

Siden 2015 har 80 saker blitt henvist til rettslig prøvning gjennom prosjektet. I 54 av sakene har det kommet endelig avgjørelse, hvor 32 saker har fått endret resultat til klientens favør. Siden oppstarten av prosjektet har vi altså vunnet frem i rundt 60% av sakene.

I 2020 ble en av sakene fra domstolprosjektet behandlet i Høyesterett, som omhandlet retur til Iran av en person som har vært politisk aktiv. Høyesterett opphevet lagmannsrettens avgjørelse, og fastslo i dommen at det må foretas en totalvurdering av samtlige risikofaktorer, herunder politisk aktivitet i Norge og sannsynligheten for screeningen ved retur til Iran og at hans politiske aktivitet da kunne bli kjent for iranske myndigheter. I januar 2021 behandlet Borgarting lagmannsrett saken på nytt, og fastslo i samsvar med Høyesteretts dom at UNEs vedtak var ugyldig fordi UNE ikke hadde foretatt en samlet vurdering av alle risikofaktorene.

Domstolsprosjekt har prøvd flere statsløshetssaker, inkludert saker til statsløse som er født i flyktningleiren Al-Tash i Irak av iranske foreldre. I september 2020 vant vi endelig frem med en sak i lagmannsretten. Borgarting lagmannsrett konkluderte at «han har gjort alt som med rimelighet kan kreves av ham for å reise til Iran», og at «Utlendingsnemnda har basert avgjørelsene på et uriktig faktum». Ifølge utlendingsforskriften kan oppholdstillatelse gis dersom det er «praktiske hindringer for retur som utlendingen ikke selv rår over». Lagmannsretten mente at UNE hadde lagt til grunn en for høy terskel ved vurderingen av denne bestemmelsen. I etterkant har personen fått oppholdstillatelse i Norge og kan endelig, etter 12 år som asylsøker med en usikker fremtid, planlegge et liv i Norge sammen med sin norske samboer og deres to felles barn.

Domstolsprosjektet mangler ressurser, og økonomisk støtte til domstolsprøvingen ville bidratt til å sikre utvikling av prosjektet i tråd med behov. Rettshjelpsutvalget konstaterer behovet for at prinsipielle utlendingssaker prøves i domstolene, og foreslår at fire millioner bevilges til dette årlig (les mer om Rettshjelpsutvalget i neste avsnitt om rettshjelp).

Rettshjelp

For å sikre mennesker som har flyktet til Norge grunnleggende rettssikkerhet, er rettshjelp nødvendig. Rettshjelpsbehovet i utlendingssaker er stort, og dagens rettshjelpsordning innebærer ikke tilstrekkelig antall timer rettshjelp.

I april 2020 leverte Rettshjelpsutvalget sin utredning, som foreslår en styrking av rettshjelpen i utlendingssaker. Les NOAS’ høringsuttalelse til utredningen her.  

Asylsaker

Det gis kun fem timers gratis rettshjelp (fritt rettsråd) i en vanlig asylsak, dersom UDI har fattet avslag i saken. Det er for lite rettshjelp til å sikre grunnleggende rettssikkerhet for den enkelte. I løpet av fem timer skal advokaten sette seg inn i saken, ha samtale med klienten – oftest med tolk, innhente nødvendig informasjon, utrede juridiske og landfaglige problemstillinger, skrive klagen og informere sin klient om utfallet. 

I de få sakene der asylsøkeren får møte og forklare seg i nemndmøte i UNE, gis det ytterligere fem timer rettshjelp. Selve møtet kan gjerne ta lengre tid enn fem timer. Det betyr at advokaten i praksis ikke får betalt for forberedende arbeid, som å møte klienten i forkant av nemndmøtet. Det er uholdbart, og kan ha som ytterste konsekvens at flyktninger ikke får den beskyttelsen de har behov for og rett til. 

Familier som klager over negativt vedtak på søknad om asyl, får et tillegg på én time for ektefelle/registrert partner/samboer, og for hvert barn mellom 14 og 18 år. Dagens ordning gir ikke barn rettigheter som selvstendige rettssubjekter, og advokatene får ikke betalt for den tiden kvalitetssikret høring av barn krever. Det er spesielt problematisk at barn under 14 år ikke gis individuell rettshjelp. 

Rettshjelpsutvalget foreslår at antall timer rettshjelp i en vanlig asylsak økes fra fem til åtte timer, og at det gis et tillegg på to timer rettshjelp for samboere og for hvert barn over syv år. Utvalget foreslår også at advokater betales for faktiske timer brukt i nemndmøter, pluss tre timer til forberedelser.

Utvisningssaker

En utlending som utvises fra Norge, har rett til gratis rettshjelp når personen utvises for brudd på utlendingsloven, for eksempel ved oversittet utreisefrist. Personer som utvises på grunn av brudd på straffeloven, får ikke gratis rettshjelp.

I utvisningssaker gis det tre timer rettshjelp før UDI fatter sitt vedtak. Ved klage til UNE gis et tillegg på én time rettshjelp. Det er sjeldent utlendingen gis mulighet til å møte og forklare seg muntlig for UNE. Men dersom UNE innkaller til nemndmøte med personlig fremmøte, gis et tillegg på fem timer rettshjelp. Antall timer rettshjelp i utvisningssaker er alt for lavt til å ivareta rettssikkerheten. Ofte vil utvisningssaken være knyttet til opprinnelig asylsøknad eller annen type oppholdstillatelse, som advokaten også må sette seg inn i.

Rettshjelpsutvalget foreslår at antall timer rettshjelp økes fra tre til fem timer ved varsel om utvisning, og fra én til tre timer ved klage på UDIs vedtak.

Det gis ikke ekstra rettshjelp i utvisningssaker som rammer barn, og det er dermed i utgangspunktet ikke rom for advokaten til å gi rettshjelp for å ivareta barnets rettigheter. Samtale med barnet er viktig for å utrede saken, og for å sikre hensynet til barnets beste og barnets rett til å bli hørt. Det er urimelig å forvente at advokaten skal utrede situasjonen til barnet uten å få betalt. 

Familieinnvandringssaker

Selv om regelverk og praksis i familieinnvandringssaker er komplisert og retthjelpsbehovet stort, har ikke familier som søker familiegjenforening i Norge rett til gratis rettshjelp. Dette kan bety at familier med rett til familiegjenforening får ikke retten oppfylt på grunn av manglende rettshjelp. 

Saker med begrenset opphold

Mange barn og voksne lever i Norge med begrenset oppholdstillatelse fordi de ikke har fremlagt godkjent ID-dokument. Disse begrensede tillatelsene gir ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse eller familiegjenforening, og må fornyes hvert år. Begrensede tillatelser hindrer samfunnsdeltakelse, og fører til usikkerhet og dårlig psykisk helse. Forvaltningens barnets beste-vurderinger svikter i disse sakene. 

Ved fornyelse av begrensede tillatelser, kan begrensningene oppheves dersom det fremlegges pass. For de som får begrensede tillatelser er det ofte vanskelig å forstå hva norske myndigheter mener de må gjøre for å skaffe seg pass, og hvordan opplysninger om dette bør fremlegges for å oppheve begrensningene – dersom de ikke klarer å fremskaffe pass. Et vedtak om begrenset opphold gir allikevel ikke rett til rettshjelp.