Integrering
Regjeringens asyl- og flyktningpolitikk undergraver integreringen, og det mangler integreringstiltak i ankomstfasen.
Asylpolitikk som hindrer integrering
De kraftige innstramningene i asyl- og flyktningpolitikken de siste årene, skader integreringen. Den strenge politikken for familiegjenforening er et eksempel på det. Ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) er det «uoverstigelige hindringer og barrierer som en flyktning møter i en søknadsprosess om familiegjenforening i Norge». Integrering hemmes når familiegjenforening vanskeliggjøres.
Et annet eksempel på integreringshemmende politikk, er regelmessig revurdering av oppholdsstatus og begrensede tillatelser. De som har grunnlag for oppholdstillatelse i Norge, trenger en forutsigbar og trygg situasjon her. Med dagens praksis med opphør av flyktningstatus kan mennesker med anerkjent flyktningstatus, som har bodd flere år i Norge, kan miste oppholdstillatelsen dersom sikkerhetssituasjonen i hjemlandet bedres – det vil si på grunn av forhold som ikke skyldes flyktningens egne handlinger. Forskning viser at slik ressurskrevende og utrygghetsskapende praksis truer integreringen.
Mange barn og voksne i Norge har oppholdstillatelse som er begrenset fordi de ikke har fremlagt godkjent dokumentasjon på egen identitet. Opphold er gitt på humanitært grunnlag, men tillatelsen danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse eller familiegjenforening. Tillatelsen gis for ett år om gangen, med mulighet til å søke om fornyelse. Uten gyldig legitimasjon ekskluderes barn og voksne fra full samfunnsdeltakelse. Egen bankkonto er som regel en forutsetning for å kunne ta lønnet arbeid, og også for anskaffelse av førerkort. Bank-ID gir tilgang til viktige rettigheter og plikter. Mangel på legitimasjon gjør det vanskelig for barna å delta i fritidsaktiviteter eller være med på skoleturer til utlandet, og hindrer dem i å leve et liv på samme måte som andre barn i Norge.
Ny integreringslov
I oktober 2020 vedtok stortinget en ny integreringslov, som erstatter introduksjonsloven. Les NOAS’ høringsuttalelse her. Loven inneholder flere positive tiltak, blant annet en «integreringskontrakt» mellom myndighetene og den enkelte. Det vil synliggjøre de gjensidige forpliktelsene til kommunen og deltakeren.
Introduksjonsprogrammet skal ifølge den nye loven i større grad tilpasses individuelt. Det skal også stilles kvalitetskrav til kommunens tilbud, og innføres kompetansekrav til lærere som underviser i norsk.
Loven har et kapittel om tidlig kvalifisering, med blant annet en egen bestemmelse om kompetansekartlegging før flytting fra mottak til kommune. Det åpnes for at kommuner med asylmottak kan tilby deler av introduksjonsprogrammet til beboere i mottak.
Mangler tiltak i ankomstfasen
Tiltakene i integreringsloven er primært for personer som allerede har fått oppholdstillatelse i Norge. Det er for sent, siden saksbehandlingstiden kan være veldig lang. Over 70 prosent av asylsøkerne som får saken behandlet i Norge, får oppholdstillatelse og skal bli her. Tiltak allerede i ankomstfasen er derfor en god investering. Det er behov for at ventetiden før svar på asylsøknaden fylles med tiltak som gir flyktninger mulighet til å bruke sine ressurser, enten de får beskyttelse og opphold eller avslag og må returnere. Passivitet i mottak er skadelig og hindrer integrering.
De fleste asylsøkere får i dag ikke lov til å ta lønnet arbeid mens de venter på svar på asylsøknaden. Det betyr at mange asylsøkere, som senere vil få oppholds- og arbeidstillatelse, nektes å ta lønnet arbeid mens de venter på svar. Både i Danmark, Sverige og Finland er det enklere for asylsøkere å få midlertidig arbeidstillatelse.
Etter økte asylankomster i 2015, ble antall norsktimer i mottak redusert fra 250 til 175 i 2016. Selv om asylankomstene siden har vært rekordlave, har regjeringen ikke villet øke antallet til tidligere nivå.
Les NOAS’ integreringspolicy her.