ID-løse barn

Begrensede tillatelser på grunn av mangel på ID-dokument hindrer samfunnsdeltakelse, og fører til usikkerhet, frykt og svekket psykisk helse.

Omkring 300 barn i Norge har oppholdstillatelse som er begrenset fordi de ikke har fremlagt godkjent dokumentasjon på egen identitet. Barna har fått opphold på humanitært grunnlag, men tillatelsen danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse eller familiegjenforening. Tillatelsen gis for ett år om gangen, med mulighet til å søke om fornyelse.

Andelen begrensede tillatelser øker

NOAS, Redd Barna og Norsk Folkehjelp utga i mai 2020 tre rapporter om begrenset opphold, som viser at andelen begrensede tillatelser til barn øker. Det til tross for at departementet i forarbeidene til dagens utlendingslov understreker at det «ikke vil være heldig å etablere en omfattende praksis med å innvilge slike begrensede tillatelser», og at «denne type tillatelser skaper en usikkerhet omkring utlendingens fremtid i riket, noe som kan virke integreringshemmende.»

Samme krav til barn som til voksne

Norske myndigheter krever i praksis gyldig pass fra hjemlandet for å oppheve begrensningene og gi en ordinær oppholdstillatelse. Krav om pass gjelder tilsvarende for barn som for voksne, uavhengig av om passet er svært krevende å fremskaffe. Det gjelder også selv om norske myndigheter ikke stoler på opplysningene i passet – fordi passet er utstedt i et land uten tilfredsstillende systemer for identitetsdokumenter.

Ifølge FNs barnekonvensjon, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn i alle saker som berører barn. Det enkelte barnets situasjon må undersøkes og vurderes. Kun ett av 75 vedtak gjennomgått i rapporten Barn uten pass fra NOAS, Redd Barna og Norsk Folkehjelp fra mai 2020, har en individuell begrunnelse for hvorfor tillatelsen er begrenset. Mangelfull begrunnelse utgjør et rettssikkerhetsproblem, fordi det gjør det vanskelig å imøtegå forvaltningens vurdering.

Hindrer samfunnsdeltakelse

Uten gyldig legitimasjon ekskluderes barn og voksne fra full samfunnsdeltakelse. Mangel på legitimasjon gjør det vanskelig å opprette bankkonto og anskaffe førerkort, og gjør det vanskeligere å kunne ta lønnet arbeid. Uten Bank-ID forsvinner tilgangen til viktige rettigheter og plikter. Mangel på legitimasjon gjør det vanskelig for barna å delta i fritidsaktiviteter eller være med på skoleturer til utlandet, og hindrer dem i å leve et liv på samme måte som norske barn.

Regelverket åpner for at personer med begrensede oppholdstillatelser kan få tilgang til grunnleggende banktjenester. Men bankene praktiserer regelverket ulikt, og mange med begrenset opphold har kun kommunale utbetalingskort.

Mangelfull informasjon og veiledning

I de ovennevnte rapportene fremkommer tydelig at verken de enslige ungdommene eller familiene forstår vedtakene de har fått. De forstår ikke hvorfor de har fått begrensningene, vilkårene for fornyelse, eller hva som skal til for å få opphevet begrensningene. Det er vanskelig språk i vedtakene, og familiene har ikke krav på gratis rettshjelp.

Med unntak av sakene til enslige mindreårige, har UDI delegert ansvar for underretting av vedtak om begrensede oppholdstillatelser og veiledning i fornyelsesprosessen til politidistriktene, hvor det er varierende kompetanse og ulik praksis.

Fører til svekket psykisk helse

Ungdommene som kom til Norge som enslige mindreårige er usikre på om de får fornyet tillatelsen, og sliter med frykt for å bli sendt ut av landet. Mange har søvnproblemer, sliter med konsentrasjon på skolen, og har vanskelig for å planlegge fremtiden. Psykisk helse svekkes av at tillatelsen er ettårig og manglende veiledning, i tillegg til opplevelsen av et annerledes-liv i Norge.

Foreldrene i barnefamilier med begrenset opphold, opplever tilsvarende utrygghet og konstant frykt for at tillatelsen ikke vil bli fornyet. Det påvirker psykiske helse, forholdet til barna, og dermed også barnas situasjon.