Statsløse
Statsløse i Norge er rettighetsløse og uten noen stat de kan returnere til. Norge bryter FN-konvensjoner om statsløse.
I Norge finnes omtrent 2500 statsløse. De langt fleste av disse har fått oppholdstillatelse i Norge etter søknad om beskyttelse. Det er sannsynligvis kun noen titalls statsløse som lever i Norge uten lovlig opphold.
De fleste statsløse asylsøkere i Norge er palestinere, men statsløse kommer også fra andre land og områder. En stor gruppe blant de palestinske asylsøkerne som har kommet til Norge de siste årene er fra Syria, og gis i all hovedsak beskyttelse.
Norges behandling av statsløse, sett opp mot folkeretten og god praksis, gjennomgås årlig av NOAS og Det Europeiske nettverket for statsløse i den europeiske statsløshetsindeksen.
Statsløse opp i Stortinget
I desember 2019 behandlet Stortinget dette forslaget fra Sosialistisk Venstreparti: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om en definisjon av statsløshet i lovverket og forslag til en egen prosedyre for fastsettelse av statsløshet med statsløshet som oppholdsgrunnlag». Forslaget ble dessverre stemt ned, men i debatten utfordret Senterpartiet statsråden på innføring av definisjon av statsløshet i lovverket (som anbefalt av FN, se under).
Statsløses situasjon var også tema under Stortingsdebatt om arbeidstillatelse til ureturnerbare i desember 2019, der blant annet Senterpartiet trakk fram statsløse som en spesielt utsatt gruppe.
“Rapporten konkluderer at norsk lovgivning og praksis på flere områder strider med FNs konvensjoner om statsløshet”
Norge bryter FN-konvensjoner om statsløshet
FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) utga i 2015 en rapport om situasjonen for statsløse i Norge. Rapporten konkluderer at norsk lovgivning og praksis på flere områder strider med FNs konvensjoner om statsløshet, som Norge har sluttet seg til (Konvensjonen om statsløses stilling av 1954 og Konvensjonen om begrensning av statsløshet av 1961).
Regjeringen har ikke fulgt opp rapporten. Regjeringen bestrider at Norge har forpliktelser til identifisering og opphold til statsløse, og FN-konvensjonene har blitt oversett av utlendingsforvaltningen. Svært få politikere er klar over at uten en egen definisjon av statsløshet og en prosedyre for å behandle statsløse, godtar landets lovgivere at en liten gruppe reelt ureturnerbare personer låses til en situasjon uten rettigheter i Norge. Dette er situasjonen for statsløse som ikke innvilges beskyttelse etter flyktningkonvensjonen eller Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK).
Hovedanbefalingen i UNHCRs kartlegging var å ta inn en definisjon av statsløse i nasjonalt regelverk, slik at forvaltningen kan vurdere om en person er statsløs eller ikke. Uten en definisjon av statsløshet og oppholdsstatus for statsløse, vil det finnes statsløse som er rettsløse i dagens internasjonale samfunn. De avskjæres i stor grad fra tilgang til de grunnleggende rettigheter som statsløskonvensjonen fra 1954 foreskriver; som rett til utdanning, legehjelp, arbeid og bevegelsesfrihet.
I mai 2019 ble Norge eksaminert av FNs menneskerettighetsråd i den universelle periodiske gjennomgangen (UPR) om Norges etterlevelse av sine menneskerettslige forpliktelser. I likhet med FNs barnekomité og FNs menneskerettighetskomité, anbefalte FNs menneskerettighetsråd Norge om å ta inn en definisjon av statsløse i norsk regelverk. I august 2019, etter Norges periodiske landhøring, ville regjeringen Solberg III bare forplikte seg til å vurdere å innta en definisjon om statsløshet i norsk lov. Så langt har dette ikke blitt fulgt opp.
I asylsaker ser NOAS dessverre at utlendingsforvaltningen ofte avviser argumenter om statsløshet, uten å vurdere Konvensjonen om statsløses stilling. I noen saker konkluderer forvaltningen med at en person har rettslig krav på statsborgerskap i et annet land, uten en individuell vurdering av hvordan det aktuelle landets regelverk anvendes i praksis. I andre saker viser forvaltningen til at personen kan tilegne seg statsborgerskap i et annet land, uten å ta hensyn til at resultatet av søknadsprosessen er usikker. Prosessen kan ta flere år og innebære høye advokat- og sakskostnader. Norsk praksis er her ikke i samsvar med UNHCRs håndbok om beskyttelse av statsløse etter statsløshetskonvensjonen.
Barn fødes til statsløshet i Norge
Både UNHCR og NOAS har flere ganger minnet norske myndigheter på Norges folkerettslige forpliktelse til å begrense statsløshet. I oktober 2016 instruerte endelig Justis- og beredskapsdepartementet UDI om tolkningen av statsborgerloven, for å sikre at barn født til statsløshet i Norge kan få norsk statsborgerskap i tråd med folkeretten.
Ifølge instruksen har barn født til statsløshet rett til norsk statsborgerskap etter tre års sammenhengende oppholdstid i Norge, selv om verken barnet eller foreldrene har hatt oppholdstillatelse. Det stilles ikke krav om botid, dersom en av foreldrene oppfyller vilkårene for permanent oppholdstillatelse eller dersom en av foreldrene har oppholdt seg i Norge de siste tre årene med oppholdsrett som EØS-borger.
Dessverre sendte departementet et lovforslag på høring i juli 2017, som sier noe annet enn instruksen. Folkeretten tolkes her annerledes enn tidligere, men uten at det begrunnes. Vedtas lovforslaget, vil barn risikere å tilbringe hele barndommen på asylmottak – som statsløse og uten oppholdstillatelse. Først når de fyller 18 år vil de etter regjeringens forslag kunne regularisere sin status. Statsløse barn vil da ikke få oppfylt sine rettigheter.
Dette vil være i strid med regjeringens Granavolden-plattform. Ifølge plattformen skal botidskravet for statsløse for å få statsborgerskap ikke endres. Det vil si at statsløse fortsatt skal kunne få statsborgerskap etter tre års botid i Norge.
Med lovforslaget gikk regjeringen Solberg i motsatt retning enn resten av Europa. Hele 17 land i Europa har innført systemer for automatisk innvilgelse av statsborgerskap ved fødselen for barn som ellers ville bli statsløse. Erfaringen fra disse landene viser at innføring av et slikt tiltak har svært lave samfunnsøkonomiske konsekvenser.
Regjeringen har fortsatt ikke sendt lovforslaget til Stortinget, og det er usikkert hva som vil skje videre.