Afghanistan

Landprofiler 2020

Alvorlig sikkerhetssituasjon

FN har dokumentert at 11.000 sivile ble skadet eller drept i Afghanistan i 2018 som resultat av væpnet konflikt. Dette er en fem prosent økning sammenlignet med 2017. Ser man kun på antall drepte, var økningen på 11 prosent. Det var en betydelig økning i antall sivile skadde og drepte på grunn av selvmordsangrep. Nesten 30 prosent av de skadde og drepte i 2018 var barn. Kabul var den farligste provinsen for sivile i 2018.

“UNHCR konkluderte i sine retningslinjer med at internflukt til Kabul på generelt grunnlag ikke lenger er mulig på grunn av sikkerhets-, menneskerettighets- og humanitære situasjonen.”

Retningslinjer fra FNTabell: Hvor kommer asylsøkerne fra?

I august 2018 kom FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) med nye retningslinjer for behandlingen av asylsøknader til personer fra Afghanistan. UNHCR var særlig bekymret for sikkerhetssituasjonen i Kabul, der FN hadde dokumentert det høyeste antallet sivile skadde og drepte i landet. Ifølge UNHCR risikerte sivile som deltok i daglige økonomiske og sosiale aktiviteter i Kabul, å bli rammet av den generaliserte volden i byen.

UNHCR konkluderte i sine retningslinjer med at internflukt til Kabul på generelt grunnlag ikke lenger er mulig på grunn av sikkerhets-, menneskerettighets- og humanitære situasjonen. Med utgangspunkt i UNHCRs endrede retningslinjer, instruerte Justis- og beredskapsdepartementet Utlendingsdirektoratet i desember 2018 om å være mer varsomme med å henvise asylsøkere til internflukt til Kabul. Internflukt til Kabul kan ifølge instruksen fra departementet imidlertid fortsatt brukes for enkelte grupper asylsøkere, og praksis er derfor i strid med UNHCRs retningslinjer.

Etter instruksen fra departementet, har UDI i sitt praksisnotat for Afghanistan presisert at internflukt til Kabul i utgangspunktet vil anses som utrygt for barnefamilier uten nettverk og/eller ressurser og enslige mindreårige uten nettverk. Voksne menn og par uten barn kan i utgangspunktet fortsatt henvises til internflukt i Kabul, selv om de ikke har nettverk der. Men UDI understreker at det må gjøres en individuell vurdering i alle saker hvor sikkerhetssituasjonen vektlegges sammen med individuelle forhold (som nettverk, tilknytning og ressurssituasjon). Dersom UDI mener at Kabul ikke er et trygt internfluktområde, vil det vurderes om det finnes et annet trygt og tilgjengelig område i Afghanistan det kan henvises til, eksempelvis Herat eller Mazar-e Sharif.

Norsk praksis blant de strengeste i Europa

I 2018 utga NOAS en rapport som viste at norsk Afghanistan-praksis er blant de strengeste i Europa. Kartleggingen omfattet 12 europeiske land.

Blant de undersøkte landene, er det kun Norge som ikke har et rimelighetsvilkår ved vurdering av internflukt i asylsaker. Henvisning til internflukt betyr at personer som vil være i fare ved retur til hjemstedet, gis avslag på søknaden om beskyttelse fordi de kan henvises til et annet trygt sted i hjemlandet. Etter at rimelighetsvilkåret ble fjernet som et innstramningstiltak i asylpolitikken i 2016, henviser Norge til internflukt selv i saker der det er urimelig.

Det er i strid med FNs flyktningkonvensjon ikke å ha et rimelighetsvilkår når internflukt vurderes i asylsaker (les hvorfor her). Fjerningen av rimelighetsvilkåret har særlig rammet barn alene på flukt og andre sårbare grupper.

NOAS ser i rettshjelpsarbeidet at norske myndigheter bruker landinformasjon strengt i Afghanistan-saker. Eksempelvis blir enkelte kvinner som oppgir frykt for æresrelatert forfølgelse ved retur på grunn av utenomekteskapelig forhold eller flukt fra tvangsekteskap, ikke trodd av utlendingsmyndighetene. Myndighetene viser da blant annet til at slike brudd mot tradisjoner og normer innebærer stor risiko i Afghanistan, og derfor anses som usannsynlige. NOAS mener at landinformasjon om situasjonen for kvinner i Afghanistan i flere tilfeller brukes for strengt og i for liten grad tar hensyn til individuelle forhold. At visse handlinger sanksjoneres strengt, betyr ikke at de ikke forekommer.

I perioden 2015-2017 tvangsreturnerte Norge flest afghanere med avslag på asylsøknaden sammenlignet med andre europeiske land. I 2016 sto Norge for 65 % av alle tvangsreturer fra Europa til Afghanistan. På grunn av streng returpraksis og lave asylankomster, sank antall afghanske beboere i asylmottak gradvis i 2019. Det er derfor ikke lenger så mange afghanske mottaksbeboere å returnere. I 2019 uttransporterte politiet 36 personer til Afghanistan som hadde fått avslag på asylsøknaden i Norge. Norge er sammen med Danmark og Nederland de eneste landene som gjennomfører tvangsreturer av afghanske barnefamilier.

Allikevel høy innvilgelsesprosent

Selv om Norge behandler afghanske asylsøkere strengt, er innvilgelsesprosenten allikevel ganske høy. Det kan ha med sammensetningen av gruppen å gjøre. I de siste årene har andelen av afghanske asylsøkere som er voksne menn vært nokså lav. Ifølge UDI er afghanske asylsøkere som gis beskyttelse i all hovedsak kvinner som kommer alene eller med barn og som vurderes som enslige ved retur, og enslige mindreårige. Noen enslige menn som tilhører utsatte grupper gis også beskyttelse. Noen barnefamilier får opphold på humanitært grunnlag fordi de kommer fra et usikkert område og ikke har nettverk og/eller ressurser til å etablere seg i et internfluktområde.

Nye regler for behandlingen av enslige mindreårige og instruks fra regjeringen om internflukt til Kabul (se over), har bidratt til at flere afghanske asylsøkere får oppholdstillatelse i Norge enn tidligere.