Utvisning
Hensynet til barnets beste ivaretas ikke godt nok i saker der en av foreldrene vurderes utvist.
“Et relasjonsbrudd ved adskillelse fra en omsorgsperson kan være traumatiserende for barn.”
Et vedtak om utvisning innebærer et forbud mot senere innreise i landet. Innreiseforbudet kan være varig eller for ett eller flere år. Grunnlaget for utvisning er lovovertredelser, for eksempel brudd på utlendingsloven eller straffeloven. I tilfeller der den som utvises har barn i Norge, kan utvisningen føre til familiesplittelse.
Traumatiserende
Et relasjonsbrudd ved adskillelse fra en omsorgsperson kan være traumatiserende for barn. I saker for domstolen uttaler barnepsykologer at «atskillelse fra primæromsorgspersonen vil kunne prege hjernens utvikling hos barnet og føre til psykiske og fysiske skader».
FNs barnekomité understreker at små barn er særlig sårbare for de negative konsekvensene av relasjonsbrudd, på grunn av barnas fysiske avhengighet av og følelsesmessige tilknytning til hovedomsorgspersoner. Barneombudets kartlegging av hvordan det oppleves for barn når en av foreldrene utvises, viser at barna er sterkt preget av savnet etter mor eller far.
I FØLGE BARNEPSYKOLOGER KAN ATSKILLELSE FRA PRIMÆROMSORGSPERSONER PREGE HJERNENS UTVIKLING HOS BARN OG FØRE TIL PSYKISKE OG FYSISKE SKADER. FOTO: SAOWANEE K/SHUTTERSTOCK
Ifølge FNs barnekonvensjon og Grunnloven, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. En rapport om barnets beste i utvisningssaker lansert av NOAS og Redd Barna i mars 2020, viste at norske myndigheters vurderinger av barnets beste svikter.
Solberg-regjeringen nedsatte et eksternt utvalg til å vurdere regelverk og praksis i utvisningssaker som berører barn. Utvalgets rapport ble avlevert justis- og beredskapsdepartementet i februar 2022, og inneholder en rekke forslag til endringer i regelverk og praksis for bedre å ivareta barns rettigheter. Flere av anbefalingene er i tråd
med anbefalinger i NOAS’ og Redd Barnas rapport. Det gjelder blant annet anbefalingen om at utlendinger med barn i Norge som hovedregel ikke utvises ved brudd på utlendingsloven, og/eller at en reaksjon med lengre ventetid før permanent opphold skal være hovedregelen i slike tilfeller. Andre viktige forslag i utvalgets rapport er å gi adgang til å søke familiegjenforening fra Norge i saker der det ikke utvises av hensyn til utlendingens barn, og å gjøre unntak fra underholdskravet i slike saker.
Barn høres sjeldent muntlig
For å vurdere hensynet til barnets beste, må UDI og UNE ha tilstrekkelig informasjon om situasjonen til barnet. Det truer rettssikkerheten i utvisningssaker at det i liten grad innhentes opplysninger om barnets situasjon, tilknytningen til forelderen som skal utvises, og omsorgsevnen til den gjenværende forelderen.
NOAS’ erfaring er at forvaltningen svært sjeldent hører barna muntlig og direkte i saker hvor en av deres foreldre vurderes utvist. UNEs egen gjennomgang av 54 utvisningssaker som berører barn, viser at UNE ikke hørte barna muntlig i noen av sakene.
Saksgjennomgangen gjort av utvalget som har vurdert utvisningssaker viste også at ingen berørte barn var hørt direkte og muntlig.
Innvandringsregulerende hensyn trumfer barnets beste
Innvandringsregulerende hensyn vektlegges ofte mer enn hensynet til barnets beste i utvisningssaker. Erfaringen fra NOAS’ rettshjelpsarbeid er at det skal mye til for at barnets beste skal få forrang foran innvandringsregulerende hensyn. Selv i saker der fagpersoner som pedagoger og psykologspesialister klart uttaler at det vil få negative konsekvenser for barnet hvis forelderen utvises, så vektes ofte innvandringsregulerende hensyn tyngre enn barnets beste.
Flertallet i det regjeringsoppnevnte utvalget konkluderer «at hensynet til barnets beste for ofte må vike for andre hensyn i saker, der bruddene på utlendingsloven er over en viss alvorsterskel, og at hensynet til barnet i slike saker ikke er sikret å tillegges en grunnleggende vekt, slik barnekonvensjonen krever».
Behov for alternativer
I mange av utvisningssakene vi ser i rettshjelpsarbeidet, er det kun oversittet utreisefrist som er grunnlaget for utvisningen. I disse sakene er det et særlig behov for vurdering av andre reaksjonsformer enn utvisning. Det handler om å ivareta barnas grunnleggende menneskerettigheter. Som andre barn, trenger de trygghet, stabilitet, og begge foreldrene.