Utsendelse
Sivilombudet mener det er risiko for menneskerettighetsbrudd ved Trandum utlendingsinternat, og flyktninger risikerer å bli videresendt til forfølgelse.
Skarp kritikk mot Trandum utlendingsinternat
Mange personer med avslag på asylsøknaden plasseres på politiets utlendingsinternat på Trandum i forbindelse med tvangsretur. Sivilombudet har i en årrekke rettet skarp kritikk mot behandlingen av mennesker på internatet, blant annet om politiets visitasjonspraksis, manglende bevegelsesfrihet, bruk av isolasjon og sviktende helsetilbud.
Ombudet sendte i mai 2021 et brev til Justis- og beredskapsdepartementet på bakgrunn av «alvorlige og vedvarende bekymringer om manglende ivaretakelse av menneskerettighetene ved utlendingsinternatet». Sivilombudet konstaterer at «flere sider ved forholdene og måten utlendingsinternatet drives på, fortsatt gir risiko for brudd på forbudet mot umenneskelig eller nedverdigende behandling». Ombudet understreker at driften av utlendingsinternatet har fått kritikk fra internasjonale menneskerettighetsorganer som FNs torturkomité og Europarådets torturforebyggingskomité (CPT).
“Sivilombudet har i en årrekke rettet skarp kritikk mot behandlingen av mennesker på Trandum utlendingsinternat.”
Uavhengig helsetjeneste
Det er et privat firma som yter helsetjenester på Trandum utlendingsinternat, etter kontrakt med Politiets utlendingsenhet (PU). Sivilombudet har påpekt at det skaper «store rolleutfordringer å ha sykepleiere ansatt i politiet og et privat legefirma med PU som eneste oppdragsgiver», og har anbefalt at det etableres en ordning som sikrer at helsetjenester gis av helsepersonell med faglig uavhengighet. Tilsynsrådet for Trandum melder også i sin årsrapport for 2021 at «en omorganisering må foretas for å etablere en helsetjeneste som det er tillit til, og som holder tilstrekkelig faglig og etisk standard».
I forhandlinger om revidert nasjonalbudsjett for 2022, ble Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet og Senterpartiet enige om at helsetjenesten på Trandum skal legges under den offentlige helsetjenesten. Overføringen skal skje senest 1. juli 2023.
Utsendelse uten realitetsbehandling
Noen typer asylsaker kan utlendingsmyndighetene nekte å realitetsbehandle. Det betyr at asylsøkerens grunner til å frykte retur til hjemlandet ikke blir vurdert. Isteden vurderer myndighetene om han/hun trygt kan sendes til et annet land enn hjemlandet.
NOAS mener norsk regelverk og praksis på dette området innebærer risiko for at flyktninger utsettes for alvorlige menneskerettsbrudd.
NOAS’ domstolsprosjekt
I 2015 etablerte NOAS et domstolsprosjekt i samarbeid med flere advokatfirmaer, for å prøve utvalgte, prinsipielle asylsaker for retten. Sakene velges ut blant sakene NOAS mottar i rettshjelpsarbeidet. Advokatfirmaene jobber i utgangspunktet gratis, og får kun betalt dersom saken vinnes.
Siden oppstart av prosjektet har vi registrert endelig avgjørelse i 74 saker: det endte med tap i 33 saker (45 prosent), mens vi vant frem i 41 saker (55 prosent), enten i retten eller i UNE etter at varsel/stevning ble sendt.
Sakene som prøves reiser ulike juridiske og landfaglige problemstillinger. I mai 2022 vant for eksempel prosjektet fram i Borgarting lagmannsrett i en sak om den såkalte eksklusjonsbestemmelsen i utlendingsloven. En flyktning kan ifølge bestemmelsen unntas retten til flyktningstatus, blant annet om han/hun «har gjort seg skyldig i en alvorlig ikke-politisk forbrytelse utenfor Norges grenser», før ankomst til Norge.
Dublin-saker
Dublin-forordningen er et samarbeid mellom EU-landene, Island, Sveits, Liechtenstein og Norge. Forordningen bestemmer hvilket land som har ansvaret for å behandle en asylsøknad. Landene bundet av forordningen, kan nekte realitetsbehandling av en asylsøknad når ansvaret for behandling av søknaden tilhører et annet Dublin-land.
De siste årene har Dublin-forordningen ført til et stort press på mottakssystemet i søreuropeiske land, som ofte er de første landene asylsøkere kommer til i Europa. Det har vært en særlig belastning for Hellas og Italia, som har fått et uforholdsmessig stort ansvar for asylsøkere.
Første asylland
Utlendingsmyndighetene kan nekte å realitetsbehandle en asylsak dersom søkeren allerede har fått innvilget beskyttelse i et annet land. Det er problematisk når mottakerlandet ikke klarer å oppfylle flyktningers grunnleggende rettigheter.
I Hellas mister for eksempel asylsøkere bolig kort tid etter de er anerkjent som flyktninger. De har i realiteten heller ikke samme rettigheter til sosialhjelp og de mest grunnleggende støtteordningene som greske borgere har. Flyktninger sliter også ofte med tilgang til helsetjenester. En rettssak mot Tyskland og Nederland om retur av anerkjente flyktninger til Hellas er under behandling i den Europeiske menneskerettighetsdomstolen.
Trygt tredjeland
Norske myndigheter kan også nekte å realitetsbehandle asylsaker når asylsøkeren kan henvises til et såkalt «trygt tredjeland». Tredjeland er en stat eller et område hvor man tidligere har hatt opphold, og ikke var forfulgt.
Viktige rettssikkerhetsgarantier ved slik henvisning ble fjernet som del av en rekke innstramninger innført etter økte asylankomster over Storskog i 2015. Det er ikke lenger et krav at asylsøkeren må ha tilgang til en asylprosedyre i det landet han/hun sendes til.
Norge har henvist asylsøkere til tredjeland som Kuwait, Saudi Arabia og Emiratene, som verken har asylprosedyre eller andre rettsikkerhetsgarantier som hindrer at flyktninger ikke blir videresendt til forfølgelse i hjemlandet. Muligheten til å bli værende i disse tredjelandene avhenger av muligheten til å få arbeidstillatelse. En slik tillatelse kan når som helst mistes, for eksempel på grunn av konflikt med arbeidsgiver, sykdom, eller som følge av plutselige innstramninger i adgangen til arbeidsmarkedet som har rammet konkrete nasjonaliteter – herunder palestinere, syrere og jemenitter.
ASYLSØKERE I NORGE KAN BLI SENDT UT AV LANDET UTEN REALITETSBEHANDLING AV ASYLSØKNADEN. FOTO: NOAS