Regjeringen ønsker å nekte flyktninger med krav på beskyttelse familiegjenforening i Norge. NOAS mener forslaget er dårlig utredet, kun motivert for å skremme flyktninger fra å komme til Norge og at forslaget åpner for en praksis i strid med Norges folkerettslige forpliktelser.

Det er bred internasjonal og europeisk konsensus om at flyktninger bør ha adgang til enklere prosesser for familiegjenforening enn andre utlendinger. Justisdepartementets forslag om å henvise flyktninger til familiegjenforening i andre land, hvor familie samlet har større tilknytning,  innebærer det motsatte: En mer omfattende, krevende og langvarige prosesser for familiegjenforening for flyktninger enn for andre utlendinger. Dette er en utvikling i strid med rettspraksis i den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

Forslaget er uklart utformet, uten klare kriterier for vurderingen av tilknytning. NOAS mener at dersom en flyktning som har fått beskyttelse i Norge skal henvises til familiegjenforening i et annet land, må det være en forutsetning at søker, og evt. barn, har statsborgerskap i det aktuelle tredjelandet. Eller at det som minimum stilles klare krav til en formell oppholdstillatelse, og rettigheter som følger, også for flyktningen som henvises dit. Henvisning må bare kunne skje i tilfeller der flyktninger vil få oppfylt alle rettigheter som følger av Flyktningkonvensjonen, deriblant rett til arbeid og ikke bare retten til vern mot retur.  

Rammer bare personer med krav på beskyttelse
NOAS mener det er uakseptabelt at man går inn for å vanskeliggjøre situasjonen for personer som har et anerkjent beskyttelsesbehov. En slik bruk av sårbare personer som brikker i et spill, hvor hensikten er å forhindre andre fra å komme, mener vi er uverdig. UNHCR har i sin høringsuttalelse av 6.1.2016, til forslag om endringer i den danske utlendingsloven, reist liknende kritikk.

NOAS har forståelse for at det er viktig å forhindre at det kommer et stort antall søkere til Norge uten beskyttelsesbehov eller annet oppholdsgrunnlag. Dette forslaget er imidlertid utelukkende ment å ramme personer som har krav på beskyttelse og som i utgangspunktet ville hatt rett til å være i landet i lang tid fremover, og som ikke har mulighet til å utøve familielivet i eget hjemland.

Forslaget fremmer ikke integrering. Det er med på å forlenge en usikker tilværelse for flyktninger og vanskeliggjøre deres utsikter til en stabil tilværelse i noen land.

Videre synes departementet å legge opp til en praksis for behandling av flyktninger som ikke har parallell i noen rettsstat det er naturlig å sammenlikne seg med, og som kan være i strid med Grunnlovens bestemmelser. Det åpner for en praksis som er usolidarisk overfor andre europeiske land, i den grad det kan medføre at flyktninger heller søker seg dit.

Motarbeider UNHCRs oppfordring
Forslaget bidrar ikke konstruktivt til å avhjelpe den internasjonale flyktningsituasjonen. FNs høykommissær for flyktninger, UNHCR, anslår at det er et behov for å overføre rundt 1,2 millioner flyktninger fra leire i flyktningenes nærområder til andre trygge land. Den norske regjeringen svarer med et forslag som i praksis vil øke belastningene på naboland til flyktningeproduserende stater.

Les hele høringsuttalelsen her.