Norske utlendingsmyndigheter går nå med tyngde inn for å utvide bruken av frihetsberøvelse og kontroll av asylsøkere som enten har begått eller mistenkes å ville begå forskjellige typer av ulovligheter. I Dag og Tid 20. august forsvarer statssekretær Pål Lønseth Justisdepartementets forslag om at det skal være mulig å sperre inne både de som tidligere har begått kriminalitet, og de som vurderes ikke å samarbeide om avklaring av identitet. I tillegg gis det betinget støtte til UDIs eget forslag om utvidet bruk av internering, framsatt i kjølvannet av sommerens opptøyer ved ventemottakene.

Det er helt klart at problemet med asylsøkere med avslag som opptrer destruktivt, må løses på en bedre måte. Det er derfor velkomment at det nå omsider vises vilje til å gi dem med negativt vedtak en differensiert oppfølging, i stedet for å henvise alle til samme frustrasjonsskapende minimumstilværelse på ventemottak. Dette ikke minst av hensyn til tryggheten og sikkerheten til både mottaksansatte og majoriteten av fredelige asylsøkere, som oftest vil være de mest utsatte hvis det smeller, slik vi så i sommer. I tillegg vil det kunne oppstå spesielle tilfeller der bruk av internering må kunne anses rimelig, som når det foreligger en kombinasjon av alvorlig kriminalitet, klar vurdering av gjentakelsesfare og utsikter til uttransport innen kort tid.

Samtidig fordrer spørsmålet en rolig og stødig håndtering, for her er det noen viktige prinsipper som står på spill. Å åpne for fengsling basert på et senket beviskrav eller mer løse antakelser om gjentakelsesfare, innebærer å utfordre det menneskerettslige vernet mot vilkårlig frihetsberøvelse, noe også Lønseth antyder. Vi mener og håper på at norske myndigheter lar hensynet til menneskerettighetene komme først, selv når dette medfører vanskelige utfordringer og ressurskrevende løsninger. Konsekvensene av en kursendring kan bli store; åpnes først døren mot en normalisering av bruken av internering som reaksjonsform på gløtt, vet vi at det er de som står klare til å skyve denne vidåpen.

I denne sammenheng er det viktig at UDI er seg sitt ansvar bevisst og representerer faglige, nøkterne vurderinger, i motsetning til den type populistiske forenklinger som lett virvles opp ved dramatiske hendelser lik dem vi så i sommer. Det er ikke vanskelig å ha forståelse for at det krevende arbeidet med å håndtere vanskelige og destruktive personer skaper slitasje og frustrasjon. Men visse grunnleggende rettsstatlige prinsipper er for viktige til å nedprioriteres. Det er nok land i verden der det å sperre folk inne har blitt til et lettvint alternativ når det oppstår vanskelige utfordringer.

Derfor heller styrke bemanning og vakthold, og utvide og tilpasse ordningen med forsterkede asylmottak. Samtidig er det viktig å videreutvikle stimulerende og forebyggende tiltak, som former for returstøtte og mer omfattende informasjon og rådgivning. Asylsøkere bør i større grad forberedes på muligheten for ikke å få opphold; for mange står uforberedte og rådville når avslaget foreligger. Her kan også organisasjonene ha mer å bidra med.

Ingvald Bertelsen, kommunikasjonsrådgiver NOAS