Det er  60 år siden Konvensjonen om statsløses stilling trådte i kraft. FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) lanserer en kampanje for å få en slutt på statsløshet innen 2024.

Les mer på UNHCRs nettsider.

Det forutsetter at medlemsstatene – inkludert Norge – må ta aktive grep for å oppfylle sine forpliktelser etter konvensjonen.

Man anslår at det på verdensbasis er over 10 millioner mennesker ikke anerkjennes som statsborgere av noe land. UNHCR kaller dette en menneskerettslig katastrofe som altfor lenge har blitt oversett. Statsløse personer nektes ofte tilgang til de mest grunnleggende rettigheter fordi de ikke er i stand til å skaffe identitetsdokumenter. Mange risikerer forfølgelse og fengsling fordi de er statsløse. Man ser også at statsløse nektes tilgang til utdanning og helsetjenester eller blokkeres fra arbeidsmarkedet der de bor.

Gjennom en serie tiltak og arrangementer vil UNHCR bidra til oppmerksomhet om statsløshet blant organisasjoner, statsledere og beslutningstakere verden over.

Statsløse asylsøkere i Norge
I Norge er problemer med statsløshet først og fremst noe som rammer flyktninger og asylsøkere. Årlig registrerer Utlendingsdirektoratet (UDI) mellom 200 – 600 statsløse asylsøkere til Norge. De aller fleste er palestinere, enten fra de palestinske områdene, eller som har bodd som flyktninger i andre land i Midtøsten. På grunn av borgerkrigen i Syria, konfliktene i Irak og Israels angrep på Gaza i sommer, er store grupper statsløse palestinere igjen på flukt.

NOAS arrangerer fagseminar om statsløshet 9. oktober. Se program og påmelding her.

Vi oppfordrer samtidig norske myndigheter til å etablere egne prosedyrer for å vurdere statsløshet som grunnlag for oppholdstillatelse, slik flere andre europeiske land har gjort i senere år. Norge kan ikke fortsette å la mennesker være rettighetsløse på ubestemt tid.

Håpløs situasjon for mange
NOAS mottar flere henvendelser fra personer som har fått avslag fordi de ikke anses å ha et beskyttelsesbehov i det landet de har hatt opphold, men som ikke har greid å returnere på grunn av manglende reisedokumenter og tillatelser i de landene de har bodd før. Blant disse sakene er det mange som tidligere hadde oppholdstillatelse i Irak. Noen av disse menneskene har vært på flukt i årevis. I konfliktene som fulgte etter Saddam Husseins fall var palestinerne i Irak spesielt utsatt for forfølgelse. Mange rømte til Syria og oppholdt seg der inntil borgerkrigen igjen tvang dem på flukt.

Statsløse som har fått avslag i Norge får beskjed om at de selv har ansvar for å returnere til det landet de tidligere hadde opphold. Norske myndigheter kan ikke sende noen til et land eller område der de ikke allerede har tillatelse til å komme inn. Dersom de ikke selv greier å skaffe de nødvendige dokumenter og tillatelser til å reise, blir de værende, i et rettighetsmessig limbo på ubestemt tid. I en situasjon der forholdene endrer seg dramatisk på hjemstedet, slik tilfellet var på Gaza i sommer og som det nå skje i Irak, kan de igjen ha behov for beskyttelse. Det finnes ingen mekanismer som sikrer at de kan få en ny vurdering av sakene sine, dersom de ikke selv har ressurser og kunnskap til å be om det.

Norsk regelverk åpner for å gi oppholdstillatelse på humanitært grunnlag for personer som ikke kan returnere på grunn av forhold som er utenfor deres egen kontroll. Det er flere kriterier og beviskrav for slike tillatelser, som mange søkere i realiteten ikke vil ha mulighet til å oppfylle på egen hånd.

Kontaktperson i NOAS:
Solvei Skogstad, fagutvikler, tel: 977 49 713