Statssekretær i Kommunaldepartementet Roger Iversen imøtegår 31. juli et tidligere innlegg fra meg. Han beskylder oss for å legge debattnivået lavt – og legger det selv, med sin hang til personlige karakteristikker, på det lavest tenkelige nivået.
Det er likevel mer vesentlig at han ikke er i stand til å tilbakevise feil i vår kritikk. Det er også mulig han tror det bare er i sommermånedene vi kommer med kritiske ytringer, ettersom det er da han synes å vikariere på asylområdet, men det er beviselig feil.

Iversen skriver innledningsvis: ”Når han påstår at regjeringen fører en innvandringspolitikk hvor man bare er opptatt av tall og å holde «tilstrømningen på et politisk bestemt nivå», blir dette ekstra patetisk…” Det jeg skrev, var ”politisk bekvemt nivå”. Dermed blir hele Iversens poeng borte. Fornærmelsene sitter løst hos Iversen, uten at presisjonen er på plass. Slik setter han straks tonen for hele innlegget.

Det var tre primære påstander i mitt innlegg: 1. Ektefeller og barn som har blitt skilt av krig eller diktatur nektes i mange tilfeller gjenforening etter at regjeringen gjeninnførte underholdskravet. Det er påfallende at Iversen ikke omtaler dette i sitt innlegg med ett ord.

2. Norske myndigheter bryter FNs anbefalinger for alle store grupper av asylsøkere, først og fremst for somaliere, afghanere og kosovarer, men også for irakere og noen tsjetsjenere. Iversen omtaler heller ikke dette i sitt innlegg. Han spør derimot om jeg fortsatt står for den allment og internasjonalt aksepterte definisjonen at kun de som har et beskyttelsesbehov, skal få det. NOAS’ standpunkt er at de FN sier har behov for beskyttelse, skal få det. Kan Iversen si det samme?

3. Flere torturofre fra totalitære, afrikanske regimer har det siste året sovet på en parkbenk eller gått gatelangs i vinterkulden for å holde varmen. Iversen hevder at dette er feil, ettersom torturofre ville ha fått opphold i Norge. Dette er tøv. Det er helt alminnelig at UDI og UNE legger til grunn at noen har vært utsatt for tortur (dette kan også være medisinsk dokumentert), men likevel – i en del tilfeller til forskjell fra oss – mener det ikke er risiko for gjentagelse. Vi kan også ordne det dersom han ønsker å møte noen av disse menneskene som angivelig ikke eksisterer.

Iversen skriver: ”Regjeringen har ikke gjort noen innstramninger i kriteriene for hvem som skal få asyl eller opphold.” Snakker vi om den samme regjeringen? Bondevik II-regjeringen hevet i mai terskelen for dem som har endelig avslag fra ”sterke menneskelige hensyn” til ”særlig sterke menneskelige hensyn”, og man har for samme gruppe fjernet bestemmelsen ”særlig tilknytning til riket”.

”Videre har regjeringen vedtatt å opprette egne utreisemottak for gruppen som ikke samarbeider med myndighetene. Men det har nok ikke Berglund Steen fått med seg.” Jo, og vi er glade for det, selv om mange måtte igjennom en veldig tøff vinter først. Men vi har også fått med oss at regjeringen bevisst fortsetter å presse mennesker ut av mottakene frem til utreisesentrene er opprettet.

Vi har mange ganger gitt regjeringen honnør for tiltakene mot grunnløse asylsøknader, men når regjeringen fortsetter å hevde at det bare er dette innstramningene handler om, er det falskt. Iversen unngår det meste av vår konkrete kritikk, begår flere tydelige feil og tilkjennegir en merkelig uvitenhet om norsk asylpraksis. Er dette regjeringen verdig?

Rune Berglund Steen, fung. generalsekretær Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS)