Uverdig fra Høyre
NOAS angriper argumentasjonen til Kari Lise Holmberg, innvandringspolitisk talskvinne i Høyre, og mener det er uverdig at de som har vanskeligheter med å få arbeid skal bli nektet å få leve sammen med sine nærmeste.
NOAS angriper argumentasjonen til Kari Lise Holmberg, innvandringspolitisk talskvinne i Høyre, og mener det er uverdig at de som har vanskeligheter med å få arbeid skal bli nektet å få leve sammen med sine nærmeste.
Kari Lise Holmberg, innvandringspolitisk talskvinne i Høyre, skriver i Nationen 22. november om regjeringens forslag om å gjeninnføre underholdskravet ved familiegjenforening for dem som får opphold på humanitært grunnlag. Det er viktig å understreke at endringen gjelder gjenforening med ektefelle og barn – for andre familiemedlemmer er det allerede underholdskrav.
Når Holmberg forsøker å fremstille det som at det er til deres eget beste, fordi det handler om «å få flere personer med innvandrerbakgrunn i arbeid», er det like nedlatende som det er uverdig. Det er med andre ord Høyres offisielle standpunkt at det er et problem som krever drastiske tiltak at asylsøkere med opphold i Norge mangler motivasjon til å arbeide. Det å nekte dem samliv med ektefelle og barn må anses å være et dugelig botemiddel.
Argumentasjonen vitner først og fremst om en urovekkende brist i evnen til å leve seg inn i situasjonen til personer som har sin umiddelbare bakgrunn i Afghanistan, Somalia, Kosovo og Irak, hvor de antagelig har etterlatt langt mer enn det de vil finne her, og som skal bygge opp livet på nytt, lære seg språket, kanskje også lære seg et yrke som det er behov for, noen begynner prosessen som analfabeter.
Erfaringene fra da det var underholdskrav viser tydelig at kombinasjonen av de tunge minnene fra hjemlandet, anstrengelsene for å finne sin plass i et fremmed samfunn og det intense savnet etter ektefellen og barna og den maktesløse frykten for deres sikkerhet, simpelthen ikke er et godt utgangspunkt for integrering.
Det vitner også om en selektiv tilnærming til virkeligheten når man så generaliserende og skjødesløst plasserer ansvaret for lav arbeidsdeltagelse i de enkelte gruppene selv. Man overser glatt både den stigende arbeidsløsheten og diskrimineringen på arbeidsmarkedet, som også Utlendingsdirektoratet – som en nøktern observatør – har slått fast er omfattende. Med denne innstramningen blir det også asylsøkerne som i stigende grad får unngjelde for arbeidsmarkedets motvilje.
At mennesker som har flyktet fra hjemlandet vil bli tvunget til å leve uten sine aller nærmeste i flere år, er et aggressivt tiltak. Vi har støttet flere av de tiltakene som går på å begrense tilstrømningen av grunnløse asylsøkere, først og fremst fra østeuropeiske land, ut fra den forståelse at hensikten er at Norge skulle kunne opprettholde en anstendig behandling av mennesker med reelle asylgrunner. Når regjeringen nå angriper de ordningene som først og fremst gjelder personer med reelle asylgrunner, blir det stadig mindre igjen av det systemet regjeringen har hevdet å ville beskytte.
Rune Berglund Steen, fagpolitisk rådgiver Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS)